Frågedatum: 1995-12-14
RELIS database 1995; id.nr. 401, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av lisinopril og andre ACE-hemmere



Fråga: En ansatt i helsevesenet bruker Zestril (lisinopril) og ønsker mer informasjon om bivirkninger av ACE-hemmere generelt, og lisinopril spesielt, utover det som står i Felleskatalogen. Han har utviklet parestesi og polynevropati, og vil vite om dette er rapportert som bivirkning av disse medikamentene. Det er også spørsmål om det kan ha noen hensikt å bytte fra en ACE-hemmer til en annen.

Svar: Nevrologiske bivirkninger som parestesi/polynevropati er sett i kliniske utprøvninger i varierende grad, og er også beskrevet i enkelte kasusrapporter i litteraturen. Vi har ikke funnet sammenlignende studier av ACE-hemmere, og det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner når det gjelder hyppighet av slike bivirkninger for de enkelte legemidlene i gruppen.

Parestesi/polynevropati er oppført i bivirkningsavsnittet i norske preparatomtaler for lisinopril, ramipril, kaptopril og enalapril (1). I svenske preparatomtaler for samtlige registrerte ACE-hemmere er parestesi oppgitt å være en sjelden bivirkning (2). I en gjennomgang av innrapporterte bivirkninger ved bruk av ACE-hemmere i Danmark ble det funnet at nevrologiske og psykiske bivirkninger utgjorde 15 %, og at hodepine, tretthet, svimmelhet og parestesier utgjorde 2/3 av disse (3). Forekomsten av parestesi etter bruk av lisinopril er i enkelte kilder anslått til henholdsvis 0,8% (4), 1% og 2,6 % (5).
I en postmarketing-studie av enalapril ble det funnet at 1% av pasientene hadde opplevd parestesi (6). Hormigo og Alves (7) beskriver progressiv parestesi i hender og føtter hos en kvinne som hadde brukt 5 mg enalapril daglig i 18 måneder. Symptomene forsvant i løpet av 6 måneder etter seponering.
Noen få tilfeller av parestesi etter bruk av ACE-hemmere er de senere år meldt Statens legemiddel-kontroll og vurdert som sannsynlig (2 stk) eller mulig (1 stk) bivirkning (8).
Årsaksforholdene ser ikke ut til å være undersøkt nærmere i den litteraturen vi har funnet frem til.
Sammenhengen mellom bruk av kaptopril og utvikling av nevropati har vært diskutert. Litteraturen varierer noe på dette punktet, men en vanlig konklusjon er at kaptopril kan forårsake nevropati (9,10).

Konklusjon:
Parestesi/nevropati er beskrevet som bivirkning av flere ACE-hemmere, og ser ut til å være reversibel i løpet av noen tid etter seponering.
Et skifte til en annen ACE-hemmer på grunn av denne bivirkningen er ikke kommentert eller beskrevet i det materialet vi har funnet frem til.

Referenser:
  1. Felleskatalog 1995/96.
  2. FASS Läkemedel i Sverige 1995.
  3. Andreassen H et al. Bivirkninger ved brug av ACE-hæmmere i Danmark. Ugeskr Læger 1995; 157 (10): 1365-8.
  4. Drugdex, Drug Evaluation Monographs. Captopril. Lisinopril. Enalapril. Micromedex database 1974-95; vol. 85.
  5. Physicians' Desk Reference (PDR) Generics. USA 1995.
  6. Inman WHW et al. Postmarketing surveillance of enalapril. I: Results of prescription-event monitoring. BMJ 1988; 297: 826-9.
  7. Hormigo A, Alves M. Peripheral neuropathy in a patient receiving enalapril. BMJ 1992; 305: 1332.
  8. Statens legemiddelkontroll. Bivirkningsrapporter 1989, 1990, 1993.
  9. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs. 1992; 12th ed.: 479-80.
  10. Reactions. Captopril. Peripheral neuropathy. Micromedex database 1985.