Frågedatum: 2010-03-12
RELIS database 2010; id.nr. 4449, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Endret smakssans - bivirkning av legemiddel?



Fråga: En pasient har den siste tiden hatt problemer med at han synes alt smaker svært salt, også syltetøy, brød og liknende, og har derfor problemer med å få i seg mat. Han har gjennomgått hjerteinfarkt, bruker laktulose (Duphalac), kandesartan (Atacand), atorvastatin (Lipitor) og metoprolol. Spørsmålsstiller har lest om Duphalac at dette kan gi hypernatremi og lurer nå på om endringene i smakssans kan være forbundet med inntak av dette eller noen av de andre legemidlene pasienten bruker.

Svar: Ved oppdatert søk i databaser og gjennomgang av spesiallitteratur (1-3) har vi funnet få eller ingen holdepunkter for smaksendringer knyttet til medikamentene i det aktuelle tilfellet, og ingen omtaler salt smak spesielt. Metoprolol har i sjeldne tilfeller vært assosiert med smaksforstyrrelser (4). Endret smak har også vært rapportert ved bruk av kandesartan og andre legemidler av typen AT1-reseptorblokkere (5,6,7).

RELIS har tidligere besvart henvendelser om smaksforstyrrelser og mulig assosiasjon til legemiddelbruk (8,9). Fysiologien knyttet til smak og smaksforstyrrelser er kompleks, og de bakenforliggende mekanismer for legemidlers mulige påvirkning på smakoppfatning er ikke fullt ut forstått. For enkelte legemidler er det foreslått at legemidlet distribueres til smaksløkene via sekresjon i spytt eller via blodtilførsel, og på den måten påvirker ionekanaler eller membranproteiner. Det er også foreslått at medikamenter kan påvirke signalstimulering til smakssenteret i nucleus tractus solitarius i hjernestammen (8). En lang rekke legemidler har vært knyttet til smaksforandringer. Svakhetene ved rapporter og kasuistikker vedrørende smaksforstyrrelser generelt har blant annet vært manglende utelukkelse av bakenforliggende luktsansforstyrrelser (dysosmi), forvirring knyttet til kjemosensorisk terminologi, små studier, og uunngåelig subjektivitet (8). Essensielle smaksopplevelser som salt, sur, bitter og søt kan erkjennes uten luktesans, mens andre krever et samspill mellom smak- og luktesans. På grunn av dette kan pasienter med manglende luktesans (anosmi) ofte klage over at maten har lite smak, og dette kan være bakgrunn for at de søker lege. Ved testing er oftest smaksansen intakt. De tre viktigste årsakene til forstyrret luktesans er betennelse (ofte allergi), infeksjon (bakterier eller virus) og traume. Forstyrret luktesans på grunn av betennelse er lettest reversibel, mens viral årsak i enkelte tilfeller kan føre til nevrosensorisk skade og permanent tap av luktesans. Irreversibelt tap sees oftest etter hodetraume. Forstyrrelse av smak og luktesans kan derfor være komplikasjoner til grunnsykdommer, som for eksempel rhinitt og øvre luftveisinfeksjoner som ofte behandles med antibiotika (9).

Konklusjon
Mekanismen som ligger til grunn for legemidlers mulige påvirkning på smak er ikke endelig kjent. Smak og lukt er fysiologisk nær knyttet til hverandre, og smaksforandringer kan i mange tilfeller skylles endret luktesans grunnet underliggende sykdom. Det er funnet lite opplysninger om endret smaksans for medikamentene i det aktuelle tilfellet. Imidlertid kan det ikke utelukkes andre årsaker som forklaring på pasientens symptomer. Etter vår vurdering bør pasienten ta kontakt med lege for nærmere utredning av problemet. RELIS kan kontaktes av forskriver ved behov.

Referenser:
  1. Aronson JK, editor. Meyler's side effects of drugs 2006; 15th ed.; vol.1-4: 223, 458-62, 612, 1632-3, 2011-2, 2321.
  2. Clinical Pharmacology © 2010 database. Adverse reaction report. Gold Standard Elsevier. http://www.clinicalpharmacology.com (25. mars 2010).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtaler (SPC). http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (søk 24. mars 2010).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Selo-Zok. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist endret: 19. desember 2006).
  5. Tsuruoka S, Wakaumi M et al. Suclinical alteration of tatse sensitivity induced by candesartan in helathy subjects.
  6. Clinical Pharmacology © 2010 database. Losartan. Gold Standard Elsevier. http://www.clinicalpharmacology.com (25. mars 2010).
  7. Chen C, Chevrot D et al. Stomatitis and ageusiainduced by candesartan. (Abstract.) Nephrologie 2004; 25(3): 97-9.
  8. RELIS database 2010; spm.nr. 3403, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)
  9. RELIS database 2010; spm.nr. 3350, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no/database)