Valg av øyedråper ved allergisk konjuktivitt

Fråga: Finnes det dokumentasjon om øyedråper til behandling av allergisk konjuktivitt i allergisesongen som gjør at det ene skal foretrekkes fremfor det andre, eller er produktene rimelig sidestilte med hensyn til effekt, men med interinvididuelle responser?

Henvendelse fra lege.

Svar: Terapianbefalingene for allergisk konjunktivitt skiller mellom behandling av akutt tilstand og profylaksebehandling (1,2). Kombinasjonsøyedråper med antihistamin og vasokonstringerende middel (antazolin/tetryzolin - Spersallerg®) anses som førstevalg ved akutte tilstander, men slik behandling bør ikke benyttes mer enn noen få uker av gangen. Ved profylaksebehandling kan antihistaminer og andre antiallergiske midler til lokal bruk i øynene (ATC gruppe S01GX) brukes gjennom hele pollensesongen (3-4 måneder) uten alvorlige bivirkninger (1,2). Ved bredt søk i Medline er det funnet flest kliniske studier som sammenlikner øyedråper av aktivt medikament med placebo, men også flere kontrollerte studier har sammenliknet 2-3 forskjellige virkestoff. I alle studiene vi har funnet har legemidlene vist effekt på allergisk konjuktivitt, og lite bivirkninger. Sammenlikning mellom stoffene med hensyn på effekt har vist noe varierende resultater. Det er på denne bakgrunn vanskelig å trekke sikre konklusjoner om et preparat effektmessig er å foretrekke fremfor et annet, uten å foreta en større systematisk analyse av tilgjengelige kliniske studier. Erfaring fra klinisk bruk av øyedråper ved allergisk konjuktivitt tilsier at effekt og eventuelle bivirkninger kan variere fra person til person, avhengig av preparat.

Selv om lokalbehandling ofte anbefales som førstevalg ved behandling av allergisymptomer, det vil si øyedråper ved allergis konjuktivitt og nesespray ved allergisk rinitt, tilsier litteraturen at slike pasienter kan ha god nytte av systemisk behandling med annengenerasjons antihistaminer (1,2). Kunnskapssenteret har gjort en systematisk litteraturgjennomgang av annengenerasjons antihistaminer som konkluderer med at tilgjengelige data ikke gir grunnlag for at enkelte perorale annengenerasjons antihistaminerer er mer effektive enn andre ved behandling av allergisk rhinitt (3). Bred klinisk erfaring med bruk av slike midler har vist individuelle variasjoner i effekt og bivirkninger, som for preparater til lokalbehandling.

Konklusjon
Bruk av øyedråper er indisert ved profylakse og behandling av allergisk konjuktivitt i allergisesongen, men dokumentasjonen så langt vi har gjennomgått den gir ikke entydig grunnlag for å hevde at et preparat har bedre virkning enn et annet. Interindividuelle variasjoner i effekt og eventuelle bivirkninger vil være bestemmende for preparatvalg.

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (6. mai 2010).
2. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (6. mai 2010).
3. Fretheim A, Johansen K. Vurdering av forskjeller i effekt mellom ulike annengenerasjons antihistaminer. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2005; oktober. http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/2212.cms