Frågedatum: 2010-10-05
RELIS database 2010; id.nr. 4690, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antibiotikavalg ved pneumoni og amming



Fråga: Kvinne som ammer et ca tre måneder gammelt barn trenger behandling for pneumoni. Man har forsøkt cefuroksim, men det har ikke hatt tilstrekkelig effekt og kvinnen fikk i går igjen feber (40 grader) og CRP-stigning (250). Man vurderer derfor å skifte til cefotaksim, eventuelt i kombinasjon med metronidazol, alternativt meropenem.
Legen ønsker vurdering av disse legemidlene i forhold til amming. Hvilke(t) preparat(er) bør velges og er det forskjell på bruk av cefotaksim og metronidazol hver for seg i forhold til kombinasjon? Bør kvinne avstå fra amming midlertidig, og i tilfelle hvor lenge?

Henvendelsen er videreformidlet fra NKA.

Svar: Generelt gjelder at ved bruk av antibiotika til ammende kvinner kan høye konsentrasjoner i melken medføre at munn- og tarmfloraen påvirkes og gi diaré hos enkelte barn. Teoretisk kan sensibilisering oppstå. Selv små mengder antibakterielle midler kan interferere med bakteriologiske undersøkelser, som f.eks. svaberprøver fra barnets hals (1).

Cefotaksim
Overgang til morsmelk er lav og stoffet absorberes dårlig fra magetarmkanalen. Risiko for påvirkning av barnet anses å være lav ved terapeutiske doser og cefotaksim kan brukes av kvinner som ammer (1-4).

Meropenem
Meropenem er et betalaktamantibiotikum av karbapenemtype. Betalaktamantibiotika forventes generelt ikke å medføre bivirkninger hos brysternærte barn. Data om overgang av meropenem i morsmelk hos mennesker foreligger ikke, men stoffet absorberes ikke fra mage-tarmkanalen og medfører derfor liten risiko for systemiske effekter hos diende barn. Videre brukes meropenem i behandling av syke spebarn, og det er ikke sett spesielle problemer hos disse. Meropenem kan på denne bakgrunn kombineres med amming (5-7).

Metronidazol
RELIS har tidligere svart på spørsmål om metronidazol og amming (8). Kort oppsummert går metronidazol over i morsmelk i høy grad og stoffet er mutagent og gentoksisk i bakterier. Råd om metronidazol og amming spriker noe i ulike oppslagsverk basert på at man har liten klinisk erfaring og at det er ukjent om de karsinogene og mutagene egenskapene også gjelder ved humant bruk. Det oppfordres generelt til forsiktighet ved amming og grundig nytte-/risikovurdering før man eventuelt velger å amme når man bruker metronidazol, men det er ikke sett negative effekter hos barn som har blitt ammet (9,10).
Hale klassifiserer metronidazol i gruppe L2, som er den nest sikreste klassifiseringen, mens American Academy of Pediatrics (AAP) mener at metronidazol er et legemiddel som har ukjent effekt hos diende spebarn, men hvor det er grunn til bekymring (10).

Konklusjon
Behandling av ammende kvinner med antibiotika kan påvirke barnets magetarmflora, særlig hvis det er høye konsentrasjoner av legemidlet i melken.
Cefotaksim og meropenem kan brukes av kvinner som ammer. For metronidazol er det sprikende anbefalinger, og legemidlet bør unngås dersom andre og tryggere alternativer finnes.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://www.legemiddelhandboka.no/ (5. oktober 2010).
  2. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Cefalosporiner. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (5. oktober 2010).
  3. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed): Cefotaxime. http://toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT (5. oktober 2010).
  4. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 183.
  5. RELIS database 2007; spm.nr. 3204, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  6. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed): Meropenem. http://toxnet.nlm.nih.gov/cgi-bin/sis/htmlgen?LACT (5. oktober 2010).
  7. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 656.
  8. RELIS database 2010; spm.nr. 6280, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  9. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Antibakteriella medel, övriga. http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/GetDoc?meta_id=3652 (5. oktober 2010).
  10. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 690-2.