Frågedatum: 2010-10-15
RELIS database 2010; id.nr. 4710, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Sølvnitrat og bruk på såre brystknopper



Fråga: Fagmiljø har fått henvendelse fra et sykehus som ønsket å lage prosedyre på bruk av lapis/sølvnitrat ved sår og sprekker på brystknoppene i løpet av barseltiden. Det fremkommer i samtalen at minst et stort sykehus i Norge også driver med dette. Spørsmålsstiller ønsker nærmere opplysninger om: * Hva er forskjellen mellom lapis/sølvnitrat og Nelex (polykresulen)? * Hva er det egentlige bruksområdet for sølvnitrat? * Er et mulig å si noe om risikoen ved bruk av sølvnitrat? * Finnes det overhodet noen dokumentasjon på virkning av sølvnitrat ved behandling av brystknopper?

Svar: Lapis/sølvnitrat har blant annet desinfiserende og etsende effekt, og virker antibakterielt og keratolytisk. Nelex (policresulen) inneholder et kondensasjonsprodukt av metakresolsulfonsyre og formaldehyd, og har kraftig adstringerende, koagulerende og baktericid effekt (1,2).

Sølvnitrat er blant annet blitt brukt til drypping av øynene hos nyfødte for å hindre smitteoverføring av gonoré samt på navlen til nyfødte. Det har også blitt brukt til å stoppe neseblødning, ved behandling av vorter og ved aseptisk behandling av brannsår. En Cochrane-utredning om topikalt sølv i behandling av infiserte sår er publisert. Der diskuteres bruk av sølv/skumbandasje og sølv/alginatbandasje. Forfatterne poengterer at man fant få studier av god nok kvalitet til å kunne tas med i analysen (3).

Bivirkninger ved bruk av sølvnitrat inkluderer hudirritasjon og -misfarging, elektrolytt forstyrrelser og methemoglobinemi (4). Ved bruk i øynene forårsaker sølvnitrat ofte en kjemisk konjunktivitt, og kan skade øyet og forårsake blindhet ved gjentatt bruk (5). Det er vanskelig å si noe om risiko for barnet ved anvendelse på såre brystknopper siden dette er dårlig dokumentert.

Bruk ved behandling av sprukne brystvorter er tidligere omtalt i en ammeveileder (6). Der nevnes pensling av brystknopper med dype sprekker med sølvnitrat (eller Nelex) om kvelden i 3 dager. Dette skal koagulere evt. blødning og virke antiseptisk. Informasjonen skal ha kommet fra Norges Apotekerforening i 1995 og det er presisert at informasjonen ikke er vitenskapelig dokumentert. Et søk i medline/EMBASE ga få treff hva gjelder dette bruksområdet, blant de få et innlegg i Western Journal of Medicine fra 1932 som omtaler bruk av sølvnitrat på sprukne brystvorter 2 ganger daglig, samt brystknoppbeskyttere (7). Det svenske legemiddelverket anbefaler ikke bruk av sølvnitrat (Lapispenna) has ammende (8).

Konklusjon:
Grunnet svært manglende dokumentasjon om bruk av sølvnitrat til behandling av sår og sprekker på brystknoppene hos ammende, kan stoffet ikke anbefales brukt til dette formålet.

Referenser:
  1. RELIS database 1999; spm.nr. 1061, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  2. RELIS database 2008; spm.nr. 5244, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  3. Vermeulen H, van Hattem JM et al. Topical silver for treating infected wounds (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 10.
  4. Lexi-Comp Online database. Silver Nitrate. www.helsebiblioteket.no/ (14. oktober 2010).
  5. Sweetman SC, editor. Martindale: The complete drug reference. Silver Nitrate. Pharmaceutical Press. Electronic version 2009, MedicinesComplete. Available at http://www.medicinescomplete.com/ (14. oktober 2010).
  6. Häggkvist A-P. Amming av barn med spesielle behov - en veileder for helsepersonell. IK-2597. Mor-barn vennlig initiativ i Norge 1998. http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00002/IS-2597_2883a.pdf
  7. Prevention and Postpartum Care of Tender and Fissured Nipples. Cal West Med. 1932; 37(2): 120-1.
  8. Läkemedelsverket (Sverige). Preparatomtale (SPC) Lapispenna. http://www.lakemedelsverket.se/ (Sist endret: 16. februar 2009).