Skal man alltid fullføre antibiotikakuren?

Fråga: På fagdag i Norsk sykehusfarmasøytisk forening, gruppen for klinisk farmasi var årets tema antibiotika. En av foreleserne (en infeksjonsmedisiner) hevdet at den norske praksis med å ta hele antibiotikakuren ut var unødvendig, det var tilstrekkelig med 1-2 dager etter symptomfrihet. Resistens var avhengig av total behandlingslengde- Jo lengre kur, jo større resistensrisiko (gjelder alle bakterier ikke bare den patogene). Er det holdepunkter for at dette er riktig, og bør leger og farmasøyter endre sin anbefaling om å ta "kuren ut"?

Svar: I en artikkel i Lancet i 1999 med tittelen "Don`t keep taking the tablets?" utfordrer forfatteren konseptet med alltid å fullføre antibiotikakuren (1). Artikkelen er oversendt spørsmålsstiller. Forfatteren argumenterer her for at det er mer sannsynlig at antibiotikaresistens forekommer med lengre enn kortere kurer, og tar til orde for mer forskning for å finne optimal behandlingslengde (1).

For mange infeksjoner er den optimale varighet av antibiotikabehandlingen ukjent, og kortere behandling kan være vel så effektiv så lengre behandling (1). For mange infeksjoner behandler vi sannsynligvis for lenge, og norske eksperter har, som spørsmålsstiller omtaler, uttalt at for de fleste infeksjoner er det nok å behandle til feberfrihet pluss to dager (2). Etablerte behandlingslengder utfordres for flere sykdomstilstander, blant annet for samfunnservervet pneumoni (2,3). Ved ukomplisert akutt cystitt hos voksne er nå 3 dagers behandling anbefalt, mens ved akutt cystitt hos barn er peroral behandling i 3 til 7 døgn etter alvorlighetsgrad og behandlingsrespons anbefalt (4).

Hva som er den optimale behandlingslengen for en infeksjon vil variere avhengig av følsomheten til mikroben for det valgte antibiotikum samt forhold hos pasienten (f. eks. immunsvikt) (1). Flere sammenlignende studier av behandlingslengder, samt bedre diagnostikk vil gi bedre grunnlag for legen til å vurdere hvor lenge en pasient trenger antibiotika. Råd om behandlingslengde for ulike infeksjoner gis i de nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten fra 2008 (4).

Apotekfarmasøyten har ved utlevering av resepten vanligvis ikke kunnskap om hvorfor en lege har valgt en bestemt behandlingslengde, og bør slik RELIS vurderer det ikke gi råd om å avvike fra den valgte behandlingslengde uten etter samråd med legen i hvert enkelt tilfelle.

Konklusjon
Det er holdepunkter i litteraturen for at vi for mange infeksjoner behandler for lenge, og at kortere kurer kan være like effektive. Det er legen som bør vurdere hva som er den optimale behandlingslengden for den enkelte pasient, og apotekfarmasøyten bør ikke gi råd til pasienten om å avvike fra den valgte behandlingslengde uten etter samråd med legen.

1. Lampert HP. Don`t keep taking the tablets? Lancet 1999; 354: 943-5.
2. Berild D, Akselsen PE et al. Rasjonell bruk av antibiotika i Norske sykehus. Powerpoint presentrasjon utarbeidet i forbindelse med den europeiske antibiotikadagen 18. November 2010 og distribuert til helseforetakene.
3. Dimopoulos G, Matthaiou DK et al. Short- versus long-course antibacterial therapy for community-acquired pneumonia : a meta-analysis. Drugs 2008; 68(13): 1841-54.
4. Lindbæk M red. Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Helsedirektoratet 2008. (www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Infeksjon).