Frågedatum: 1997-04-09
RELIS database 1997; id.nr. 559, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Malaria og cytostatikabehandling



Fråga: En pasient har tidligere hatt malaria med anfall noen ganger i året. Etter en hjertetransplantasjon i 1992 har han ikke hatt malariaanfall. Han har siden transplantasjonen brukt Imurel (azatioprin) og ciklosporin. Nå har han fått lymfom og har reagert med feber og lavt antall hvite blodlegemer på en intens behandlingskur (CHOP-kur). Legen hans har spurt sykehusfarmasøyten om denne reaksjonen kan skyldes pasientens malaria.

Svar: Den viktigste bivirkning ved azatioprin-behandling er doserelatert og vanligvis reversibel benmargsdepresjon: Leukopeni, trombocytopeni og mer sjelden anemi (1a). Leukopeni kan også være en bivirkning ved ciklosporin-behandling (1b).
CHOP-kuren består av cytostatikaene cyklofosfamid, doxorubicin og vinkristin, samt prednison, gitt i forskjellig mengde (2a). Med unntak av vinkristin (og bleomycin) er benmargsdepresjon den akutte dosebegrensende bivirkning for de fleste cytostatika som brukes idag. Benmargstoksisiteten viser seg som regel først og sterkest ved leukopeni som øker faren for alvorlige infeksjoner (2b) og pasientens feber kan være en følge av grunnsykdommen eller behandlingen.
Ved behandling med doxorubicin og cyklofosfamid anbefales forøvrig at leukocyttverdiene følges (1c,d).

Cykliske feberanfall er kjennetegnet på malaria. Sykdommen har forskjellig prognose, avhengig av hvilken type parasitt den forårsakes av. Etter en modningstid i leveren lever parasittene i blodet på mennesket og affiserer de røde blodlegemene. Enkelte typer parasitter kan holde seg aktive lenge, opptil 20-30 år eller mer, etter at endemisk område er forlatt.
Det er fire forskjellige parasitter som forårsaker malaria: Plasmodium vivax, P.ovale, P.malaria og
P.falciparum, hvorav den sistnevnte gir de alvorligste symptomer. Hvilken type malaria man har pådratt seg, bestemmes ved laboratorieundersøkelser (3).

I den litteraturen vi har gjennomsøkt har vi ikke funnet beskrevet komplikasjoner på grunn av malaria hos pasienter som behandles med immunsuppressiva og cytostatika.

Referenser:
  1. Felleskatalog 1996/97: 580-2(a), 1111-6(b), 16-8, 349-51(c), 262-3(d).
  2. Institutt for farmakoterapi og Den Norske Kreftforening. Cytostatika. Medikamentell kreftbehandling. 1994; 5. utg.: 330(a), 58(b).
  3. Mandell GL et al, editors. Principles and Practice of Infectious Diseases 1995; 4th ed.: 2415-27.