Frågedatum: 1997-09-02
RELIS database 1997; id.nr. 645, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fotosensibilisering og NSAIDs



Fråga: I en artikkel i Tidsskrift for den norske Lægeforening (1) nevnes ikke-steroide antiinflemmetoriske midler (NSAIDs) som et av flere eksempler på fotosensibiliserende legemidler. For diklofenak, ketoprofen, naproxen og piroxicam angis at fotosensibilisering ofte er rapportert i litteraturen. Farmasøytene ved et apotek ønsker å vite hvor lang behandlingstid som er nødvendig for at slike reaksjoner skal forekomme. Er dette kun aktuelt ved lengre tids behandling, eller kan dette også være et problem for pasienter som behandles i kortere tid?

Svar: Reaksjoner mellom legemiddel og lys som forårsaker erupsjoner på eksponerte områder av huden, kalles fotosensitivitet. Fotosensitivitet inndeles gjerne i fototoksiske og fotoallergiske reaksjoner. Det kan være vanskelig å skille disse klinisk, og noen legemidler kan forårsake skader på huden via begge mekanismer. De fleste reaksjoner faller i kategorien fototoksisitet. Fototoksiske reaksjoner kan teoretisk induseres av enhver lysabsorberende substans, forutsatt en tilstrekkelig legemiddelkonsentrasjon og lys med passende bølgelengde. Reaksjonen ligner solforbrenning med erytem og blemmer. Fotoallergi involverer en immunrespons i tillegg til legemiddel og lys. Det kliniske bildet er ofte et kontakteksem som ikke bare finnes i lyseksponert hud (2,3,4).

NSAIDs som gir fotosensibilisering har visse fellestrekk: De absorberer ultrafiolett stråling med bølgelengder over 310 nm, noe som fører til dannelse av frie oksygenradikaler og skade på cellemembraner. Reaksjonen er sannsynligvis fototoksisk (5) og ses blant annet med fenylpropionsyrederivater som ketoprofen og naproksen. Av ikke-propionsyrederivater i denne gruppen rapporteres flest slike bivirkninger for piroksikam, som har en fototoksisk metabolitt, tiosalisylsyre (5,6).

Allen (6) angir i en oversiktsartikkel at ibuprofen, indometacin og acetylsalisylsyre generelt anses å ha et lavt fototoksisk potensiale, men at det er beskrevet en slik reaksjon med ibuprofen. I følge Breatnach og Hintner har blant andre indometacin og sulindak også vært assosiert med fotosensitivitet (5). En del av rapportene gjelder forøvrig legemidler som ikke er på markedet i Norge.

Risikoen for slike hudreaksjoner avhenger i en viss grad med stoffenes lipofilisitet og muligens også halveringstid (7). Vevsdistribusjonen er av betydning fordi reaksjonen krever at legemidlet er til stede i huden i en viss mengde (akkumulasjon) (1).

Fototoksiske reaksjoner inntrer gjerne noen timer etter soleksponering. Reaksjoner etter NSAID-indusert fototoksisitet er gjerne kløe, brennende følelse, erytem og i noen tilfeller hudblemmer (5).

Referenser:
  1. Hjort Tønnesen H. Legemidler og lys. Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117 (17): 2481-3.
  2. Breathnach SM, Hintner H. Adverse Drug Reactions and the Skin 1992: 83-90.
  3. Herfindal ET, Gourley DR, editors. Textbook of therapeutics. Drug and disease management 1996; 6th ed.: 885-6.
  4. Selvåg E. Medikamentindusert fotosensibilisering i Norge. En analyse av rapporter fra tidsrommet 1970-93. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116 (28): 3341-2.
  5. Breatnach SM, Hintner H. Adverse Drug Reactions and the Skin 1992: 182-5.
  6. Allen JE. Drug-induced photosensitivity. Clin Pharm 1993; 12: 580-6.
  7. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 186-7.