Frågedatum: 1997-09-22
RELIS database 1997; id.nr. 664, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Samtidig bruk av D-vitamin og kalsium



Fråga: Mange av kundene på et apotek bruker kalsiumtilskudd. De tar også tran, men ønsker å bruke kalsiumpreparat med innhold av D-vitaminer i tillegg. Farmasøyten tror at de kanskje også bruker andre vitaminpreparater som inneholder D-vitaminer, samt at de får i seg noe via kosten. Pasientene sier at de har fått diagnostisert benskjørhet, og har fått beskjed om å ta tran sammen med kalsium/D-vitamin tabletter. Farmasøyten ønsker opplysninger om hvor mye D-vitamin man kan ta, om pasienter med benskjørhet bør ha ekstra mye D-vitamin og om vitamin D2 og D3 er likeverdige som tilskudd. Kan kalsium og D-vitamin tas på samme tidspunkt med hensyn til absorpsjon og aktivitet? Er høye doser vitamin D kontraindisert ved osteoporose, som det står på side 239 i Norsk Legemiddelhåndbok 1996-97?

Svar: Vitamin D3 (kolecalciferol) er det naturlige vitamin D hos mennesket, mens vitamin D2 (ergocalciferol) finnes i planter. Begge formene av vitamin D har de samme biologiske effektene og er ekvipotent hos mennesket, og de vil omtales sammen i den følgende teksten.

Kroppens vitamin D dannes enten i huden, fra kolesterol under påvirkning av UV-lys, eller det tilføres via kosten. Både vitamin D som er syntetisert i kroppen og det som er tilført via kosten må omdannes i kroppen for å bli biologisk aktive. Vitamin D transporteres til leveren hvor det omdannes først, til calcidiol (25-OH vitamin D) og så omdannes det til calcitriol (1,25-(OH)2 vitamin D) hovedsaklig i nyrene. Calcitriol er den biologisk aktive formen av vitamin D (1,2).

Studier viser at tilskudd av vitamin D og kalsium kan spille en rolle ved behandling og forebygging av osteoporose (3). For en frisk, voksen person er dagsbehovet av vitamin D relativt lite; 5-10 mikrogram (200-400 IE) er antatt å være tilstrekkelig. Vanligvis dekkes dette behovet av sollys og et normalt kosthold (4,5a). Personer med diagnosen benskjørhet, spesielt de som får lite sollys, bør få tilskudd av vitamin D i doser på 10-20 mikrogram (400-800 IE) pr. døgn. Tilstrekkelig kalsiuminntak er også viktig. Behovet ligger på 1-1,5 gram pr. døgn. Postmenopausale kvinner med lavt kalsiuminntak og kvinner med påvist osteoporose anbefales å ta ekstra kalsium, eventuelt i kombinasjon med vitamin D, såfremt kalsiuminntaket i kosten ikke overskrider 1,5 g pr. døgn (5b).

Alvorlig forgiftning kan bli resultatet av et for stort inntak av vitamin D. Toleransen for vitamin D varierer i stor grad mellom individer. Som en grov tilnærming vil vedvarende inntak av 1250 mikrogram (50000 IE) eller mer daglig, av en person med normal paratyroid funksjon og sensitivitet for vitamin D, kunne resultere i forgiftning (2,6). Doser over 125 mikrogram (5000 IE) pr. døgn er kontraindisert til pasienter med osteoporose (5b). For barn kan så små doser som 45-50 mikrogram (1800-2000 IE) resultere i toksisitet (2,5c). Toksiske effekter av vitamin D er hyperkalsemi, som over lengre tid kan føre til kalkavleiring i bløtvev som hjerte, blodårer, nyretubuli og lunger. Andre forgiftningseffekter kan være hyperkalsuri og nyrestein (6). Hyperkalsemi relatert til for mye vitamin D kan skyldes overdrevent inntak av vitamin D eller en endret metabolisme av vitaminet (7). Det er for øvrig kjent at lave D-vitaminnivåer gir redusert absorpsjon av kalsium fra tarm.

Doseringen for de fleste kalsium/D-vitamintabletter tilsvarer 10 mikrogram daglig av vitamin D. Den anbefalte dagsdosen av tran på 10 ml gir også 10 mikrogram vitamin D. Dersom doseringen følges kan derfor tabletter og tran kombineres, for personer med diagnostisert benskjørhet, uten at den anbefalte dagsdosen overskrides.

Referenser:
  1. Haug E, Sand O, Sjaastad Ø, redaktører. Menneskets Fysiologi 1992: 217-22.
  2. Hardman JG et al, editors. Goodman & Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics 1996; 9th edition: 1529-36.
  3. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs vol. 1: C22-28.
  4. Reynolds JEF, editor. Martindale. The Extra Pharmacopoeia 1996; 31st ed.: 1388-91.
  5. Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell, 1996-97: 778-9 (a), 238-40 (b), 784 (c).
  6. Herfindal ET, Gourley DR, editors. Textbook of Therapeutics. Drug and Disease Management 1996; 6th ed.: 160-161.
  7. Isselbacher KJ et al, editors. Harrison`s Principles of Internal Medicine 1994; 13th edition, volume 2: 2158.