Frågedatum: 1996-08-12
RELIS database 1996; id.nr. 678, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vann i kroppen som bivirkning



Fråga: En av apotekets kunder ønsket opplysninger om vann i kroppen kan være bivirkning til legemidlene vedkommende bruker. Preparatene er: Melleril (tioridazin) 50 mg daglig, Phenergan (prometazin) 25 mg x 2, Orfiril Retard (natriumvalproat) 300 mg x 8, eller Lamictal (lamotrigin) 50 mg x 6.

Svar: Tioridazin Ifølge Norsk legemiddelhåndbok kan bruk av antipsykotika medføre elektrolyttforstyrrelser (1a), og det er også funnet rapportert at tioridazin i sjeldne tilfeller kan gi urinretensjon og perifere ødemer (2a,3a,4a). Under generell omtale av antipsykotika oppgir en annen kilde at vannretensjon og ødemer forekommer svært sjelden ved bruk av denne type legemidler (5).

Prometazin Urinretensjon er beskrevet som en mindre vanlig bivirkning ved bruk av prometazin (3b).

Natriumvalproat Vektøkning som bivirkning til behandling med natriumvalproat kan forekomme hos kvinner (2b,6). Enurese og økt miksjonsfrekvens er rapportert hos et lite antall pasienter (6). Det er også funnet opplysninger om at ødemer kan oppstå som et av flere tidlige symptomer på leverskade, og at det derfor er viktig å overvåke risikopasienter, særlig i første halvår av behandlingen (1b).

Lamotrigin Perifere ødemer og tungeødem er omtalt som en sjelden bivirkning ved bruk av lamotrigin i ett oppslagsverk (4b).

Konklusjon: Flere av de aktuelle legemidlene kan gi ødemer eller væskeretensjon, men basert på de opplysninger vi har funnet i tilgjengelig litteratur er det ikke mulig å si om denne pasientens plager med vann i kroppen kan være forårsaket av legemidlene. Vi er ikke kjent med om væskeretensjon er klinisk stadfestet av lege, eller om pasienten har annen sykdom eller behandles med andre medikamenter. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig opplysninger til å kunne gjøre noen vurdering av dosering eller legemiddelinteraksjoner relatert til problemstillingen. Pasienten bør derfor oppfordres til å ta fornyet kontakt med lege for å få vurdert plagene med væskeretensjon nærmere.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1996-97: 311(a), 341-2(b).
  2. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1992; vol. 2: T62(a), S66(b).
  3. FASS Läkemedel i Sverige 1996: 673(a), 629(b).
  4. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1995: 1621(a), 1561(b).
  5. Dukes MNG, editor. Meyler's Side Effects of Drugs 1992; 12th ed.: 113.
  6. Felleskatalog 1996/97: 931.