Anthistamin til gravide

Fråga: En lege har henvendt seg til et apotek for å få vite hvilket anthistamin som er anbefalt til gravide. Indikasjonen er urticarialt utslett med kløe over hele kroppen, hos en kvinne som er gravid i tredje trimester.

Farmasøyten har undersøkt i Felleskatalogen for preparatene Zyrtec (cetirizin) og Clarityn (loratadin). For begge preparatene står det oppført at det er lite undersøkt og lite erfaring med hensyn til sikkerhet ved bruk under graviditet. Hun ønsker å vite om det er andre preparater som anbefales fremfor disse.

Svar: Lang erfaring gir grunn til å anta at første generasjons antihistaminer ikke medfører skade om de brukes ved graviditet og amming. Det anbefales tilbakeholdenhet med bruk av andre generasjons antihistaminer til gravide, på bakgrunn av at man ikke har så lang erfaring med disse preparatene. Første valg av første generasjons antihistaminer er deksklorfeniramin (Phenamin, Polaramin) og klemastin (Tavegyl) (1).

I Sverige er legemidler klassifisert på bakgrunn av kunnskaper om bruk og bivirkninger ved graviditet og amming. Deksklorfeniramin og klemastin er her plassert i kategori A, som innebærer at det ikke er noen kjent risiko ved bruk av legemiddelet under graviditet. Legemidler som er plassert i kategori A har blitt inntatt av et betydelig antall gravide kvinner og kvinner i fertil alder, uten at man hittil har notert noen form for forstyrrelser i reproduksjonsprosessen, som økt frekvens av misdannelser eller annen direkte eller indirekte fosterpåvirkning (2).

En annen kilde (3) opplyser at det ikke sett noen teratogene effekter av hverken deksklorfeniramin eller klemastin. Det er imidlertid funnet en assosiasjon mellom bruk av antihistaminer generelt i løpet av de 2 siste ukene av en graviditet og økt risiko for retrolental fibroplasia (øyesykdom som kan medføre synstap), når barnet blir født for tidlig.

Zyrtec (cetirizin) og Teldanex (terfenadin) er i Sverige plassert i kategori B1, mens Clarityn (loratadin) er plassert i kategori B3. Kategori B1 innebærer at reproduksjonstoksikologiske studier på dyr ikke har gitt holdepunkter for økt forekomst av fosterskader eller andre skadelige effekter på reproduksjonsprosessen, og at klinisk erfaring fra gravide kvinner er begrenset. Kategori B3 innebærer at reproduksjonstoksikologiske studier på dyr har gitt holdepunkter for økt forekomst av fosterskader eller andre skadelige effekter på reproduksjonsprosessen, men at betydningen for mennesker er uklar. Klinisk erfaring fra gravide kvinner er uklar (4).

Hvis en gravid kvinne bedømmes å ha behov for medikamentell behandling med et antihistamin, bør man på bakgrunn av dette enten velge deksklorfeniramin eller klemastin, dersom ikke spesielle vurderinger tilsier noe annet.

1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1996-97: 482-6, 894.
2. FASS Läkemedel i Sverige 1997: 896, 1050, 1210.
3. Briggs GG et al. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 1994; 4th ed.: 185-6, 264-5.
4. FASS Läkemedel i Sverige 1997: 282, 1208, 1210.