Frågedatum: 1997-12-10
RELIS database 1997; id.nr. 788, RELIS Sør
www.svelic.se

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Interaksjon mellom warfarin og mat



Fråga: En pasient blir behandlet med Marevan (warfarin) og har henvendt seg til et apotek på grunn av at hans TT-verdier stiger (redusert blødningstid) i hver desember måned, på tross av at han ikke endrer dosene. Han lurer på om disse endringene kan skyldes hans matinntak. Pasienten bruker i tillegg astmamedisiner, men dette har tidligere ikke medført noen problemer i forbindelse med hans warfarinbehandling. Farmasøyten ønsker informasjon om mulige interaksjoner mellom warfarin og mat.

Svar: Når en pasient som tidligere har vært stabilisert på warfarin viser tegn på utilstrekkelig antikoagulasjon, må flere faktorer vurderes som mulige årsaker. Disse kan blant annet inkludere pasientens diett, etterlevelse, legemiddelinteraksjoner og sykdommer i gastro- intestinaltrakten eller andre organer.

Warfarin er en vitamin K-antagonist og hemmer syntesen av de vitamin K-avhengige koagulasjons-faktorene (II, VII, IX og X) og koagulasjonshemmerene (protein C og S) i leveren. Vitamin K hemmer den inhibitoriske effekten av warfarin, og tilførsel av vitamin K benyttes blant annet som antidot ved overdosering av warfarin (1,2).
Endret livsstil, fremfor alt endret fødeinntak, kan forandre den terapeutiske effekten av antikoagulantia. Hvis det ikke forekommer noen form for eksesser så har kosten trolig liten betydning. Det er kjent at visse næringsmidler, først og fremst visse grønnsaker som har et høyt innhold av vitamin K pr. kg (for eksempel surkål 15 mg, persille 8 mg, spinat 6 mg, brokkoli 2,5 mg og blomkål 2,5 mg), kan motvirke effekten av warfarinbehandling. Det er antydet at 1-2 mg rent vitamin K gitt peroralt eller som injeksjon vil redusere effekten av antikoagulantia i løpet av en periode på 12 timer. Ved et alt for ensidig og høyt inntak av slike grønnsaker kan derfor behandlingseffekten av tablettene bli redusert. Det betyr imidlertid ikke at man skal avstå fra næringsmidler med et høyt innhold av vitamin K, men at man bør unngå store variasjoner i mengden som spises og at warfarin-dosen er målt og innstilt under pasientens normale diett (3,4,5).
En kilde (6) angir at det ikke er nødvendig med noen diettrestriksjoner i forbindelse med warfarin-behandling, men at man ikke bør forandre sine kostvaner plutselig. Videre heter det at dietter med innhold av store mengder K-vitamin, i sjeldne tilfeller har interferert med warfarinbehandling.

Det har blitt observert redusert effekt av warfarinbehandling (forlenget protrombintid) ved samtidig inntak av warfarin og soyaprotein, avokado eller iskrem. Mekanismene bak dette er dårlig forstått og ingen av disse interaksjonene er godt dokumenterte. De viser imidlertid at enkelte næringsmidler kan påvirke effekten av orale antikoagulantia (7).

Det har vært hevdet (8) at fettrike måltider kan øke den koagulerende aktiviteten til faktor VII, og dermed muligens indirekte svekke effekten av behandling med antikoagulantia. Det er imidlertid usikkert hvor stor betydning dette eventuelt har for den terapeutiske effekten av warfarin.

Kronisk inntak av alkohol har vært assosiert med induksjon av de hepatiske enzymene som metaboliserer warfarin, noe som kan medføre behov for høyere doser av warfarin til alkoholiserte pasienter. På den annen side vil inntak av store mengder alkohol kunne hemme metabolismen av warfarin og resultere i økt blødningstid og en økt fare for blødningskomplikasjoner. Et moderat inntak av alkohol er imidlertid ikke assosiert med forandringer i metabolismen eller den terapeutiske effekten av warfarin (9).

I den litteraturen vi har gjennomgått har vi ikke funnet beskrevet redusert absorpsjon av warfarin som et mulig resultat av matinntak.

Referenser:
  1. Felleskatalog 1997-98: 816-7.
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1996-97: 267-9.
  3. Läkemedelsboken 95/96: 197.
  4. Pasientbrosjyre: Til deg som bruker antikoagulasjonstabletter. Nycomed AS, Divisjon Pharma.
  5. Drugline database (Sverige) 1997; sp. nr. 14039.
  6. Dipiro JT et al, editors. Pharmacotherapy. A Pathophysiologic Approach 1996; 3rd ed.: 417-8.
  7. Stockley IH. Drug Interactions 1996; 4th edition: 264.
  8. Drugline database (Sverige) 1996; sp. nr. 12900.
  9. Young LY, Koda-Kimble MA, editors. Applied Therapeutics: The Clinical Use of Drugs 1995; 6th ed.: 12.15.