Behandling av barnemark
Fråga: Et barn som snart er tenåring har i flere år vært plaget av mark (barnemark). Hele familien har blitt behandlet, men det kommer stadig nye utbrudd. De har også fått forskjellig informasjon om forholdsregler fra ulike leger. Familien ble for 6 måneder siden behandlet med Vermox, men nå har det samme barnet fått tilbakefall. Barnets mor har oppsøkt et apotek, for å få råd. Farmasøyten ønsker informasjon om årsaker til mark og hvordan det skal behandles, både medikamentelt og uten legemidler.
Svar: RELIS har tidligere besvart henvendelser i forbindelse med behandling av småmark (1,2,3).
Barnemark (Enterobius vermicularis) er en av de vanligste parasittene hos mennesker, og den forekommer over hele verden. Prevalensen er lavest for spebarn og når sitt maksimum hos barn i aldersgruppen 5-14 år. Hunnmarken er 8-13 mm lang og gulhvit, mens hannen er betydelig mindre. De gravide hunnmarkene migrerer i løpet av natten til de perianale og perineale regioner for å legge inntil 10000 egg. Eggene blir embryoer innen 6 timer, og overføres fra den perianale regionen til nattøy, sengeklær, støv og luft. Smittespredingen skjer først og fremst innendørs, ved at husstanden blir kontaminert med egg. Eggene kan overleve i flere dager utenfor kroppen, særlig ved høy fuktighet, og de har en fekal-oral smittevei. Autoinfeksjon via kontaminerte fingre (spesielt under negler) er vanlig, og trolig også smitteoverføring via kontaminerte klær og sengetøy. Når embryoene blir spist fester de seg til duodenum, og utvikles der til voksne mark i løpet av en periode på 36-53 dager. Den voksne marken har en levetid på cirka 6 uker. Hvis reinfeksjon kan forebygges, vil derfor infeksjonen begrense seg selv (4). Det vanligste symptomet er nattlig kløe i perianal og perineal regionen. Kløen kan medføre at man får sår i huden, som igjen kan resultere i dermatitter og sekundære infeksjoner (5). Diagnosen stilles ved funn av barnemark i analregionen eller på avføringen. Den kan også skje ved at egg samles opp på klebesiden av et gjennomskinnelig limbånd, og så utføre mikroskopi av dette.
Ved symptomgivende infeksjon bør hele husstanden behandles. Anbefalt behandling i Norge og Sverige er med enten mebendazol eller pyrvin. Hensikten er i første omgang å redusere graden av infeksjon, slik at symptomene forsvinner. I forbindelse med behandling bør det byttes sengeklær og undertøy, og soverom bør vaskes. Selv om personlig hygiene generelt er et viktig prinsipp, har det trolig en begrenset rolle for behandlingen av barnemark og bidrar i mange tilfeller til å forverre de psykososiale problemene som ofte ledsager denne typen infeksjon (6,7 8).
En annen kilde (9) opplyser imidlertid at det er viktig med god personlig hygiene, inkludert vask av hendene etter defekasjon og før håndtering av mat. Det opplyses videre at affiserte personer bør vaske seg grundig i det perianale området hver morgen, og at sengetøy bør skiftes hver dag men uten at det ristes slik at man hindrer spredning av eggene.
Husdyr rammes ikke selv av småmark, men egg kan likevel finnes i pelsen (1).
Til tross for grundige tiltak og behandling av den affiserte familien kan det være vanskelig å bli kvitt infeksjonen, på grunn av kontakt med andre personer, utenfor familien og hjemmet, som kan være smittet. Infeksjoner med barnemark representerer på ingen måte dårlig hygiene hos de affiserte (5).
Mikrobiologisk institutt ved Rikshospitalet anbefaler behandling med Vermox (mebendazol) ved utbrudd av barnemark. De opplyser at det ikke er rapportert resistens overfor mebendazol, men at stadig nye utbrudd mest sannsynlig skyldes hyppige reinfeksjoner. Det er viktig at behandlingen gjennomføres etter anbefalingene og at mulige reservoar for eggene, som undertøy, sengetøy og madrasser, rengjøres grundig. I tillegg bør man være oppmerksom på at andre familiemedlemmer kan være bærere av smitten, uten at de har symptomer, og slik fungere som et reservoar for smitten. Derfor bør alle personer i familen, også de uten symptomer, undersøkes og behandles (10).
- RELIS database 1996; sp. nr. 299, RELIS Sør.
- RELIS database 1996; sp. nr. 514, RELIS Sør.
- RELIS database 1997; sp. nr. 790, RELIS Sør.
- Reynolds JEF, editor. Martindale. The Extra Pharmacopoeia 1996; 31st ed.: 106.
- Young LY, Koda-Kimble MA, editors. Applied Therapeutics.The Clinical Use of Drugs 1995; 6th ed.: 71.9.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 129.
- Läkemedelsboken (Sverige) 97/98: 113.
- Mandell GL et al, editors. Principles and Practice of Infectious Diseases 1995; 4th ed., vol. 2: 2528.
- Speight TM, Holford NHG, editors. Avery`s Drug Treatment 1997; 4th ed.: 997.
- Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, pers. medd. 10. februar 1998.