Frågedatum: 1996-05-02
RELIS database 1996; id.nr. 843, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av lokalanestetikum til pasient som bruker klodronat, glibenklamid og paroxetin



Fråga: En tannlege skal trekke 7 tenner i overkjeven hos en pasient f. 1915. Tennene sitter relativt løst, i inflammert vev. En tann er fjernet tidligere og pasienten fikk da en kraftig blødning. Pasienten bruker legemidlene Bonefos (klodronat), Daonil (glibenklamid) og Seroxat (paroxetin). Tannlegen unngikk å bruke Xylocain-Adrenalin under den første ekstraksjonen, men ønsker å få redusert blødningene ved neste inngrep. Det er lite behov for smertestillende effekt. Finnes det et godt preparatalternativ til Xylocain-Adrenalin? Hun har hørt på et møte at Carbocain (mepivakain) ikke brukes i særlig grad lenger. I tillegg ønsker tannlegen opplysninger om retningslinjer for antibiotikaprofylakse/behandling (ikke endokardittprofylakse) ettersom pasienten vurderes å ha behov for det i forbindelse med inngrepet.

Svar: Det er registrert flere preparater med lokalanestetika til dental bruk i Norge, men bare to av dem inneholder et karkontraherende middel i tillegg til lokalanestetikum (1). Dette er Xylocain-Adrenalin (lidokain/adrenalin) og Citanest Octapressin (prilokain/felypressin).
Hos denne pasienten er det først og fremst behov for blødningsreduksjon, dvs. karkontraherende effekt. Carbocain (mepivakain) inneholder ingen pressorsubstans og vil derfor ikke være egnet med tanke på blødningsreduksjoner. Felypressin virker karkontraherende på den venøse siden av kapillærsengen, har en mer begrenset vasokonstriktorisk effekt enn adrenalin og gir praktisk talt ingen ischemi (1a,2a).
Vi har ikke funnet opplysninger om noe karkontraherende middel på det norske marked som er like effektivt som adrenalin, men uten komplikasjoner når det gjelder bruk hos diabetikere.

Glibenklamid brukes ved aldersdiabetes og vi har derfor antatt at pasienten lider av dette.
Det er sett nedsatt blodsukkersenkende effekt og økning av blodsukkernivået ved samtidig inntak av adrenalin og glibenklamid (1c), men det fremgår ikke av denne referansen under hvilke omstendigheter (doser, indikasjoner, lokal eller systemisk bruk) dette er sett. Adrenalinindusert hyperglykemi hos diabetikere skyldes stimulering av alfareseptorer og dermed suppresjon av insulinfrisetting (3).
I preparatomtalen for Xylocain-Adrenalin ® oppgis at preparatet må gis med største forsiktighet til pasienter med diabetes (1b) men at diabetes ikke er en kontraindikasjon for bruk av adrenalin. Dette er imidlertid ikke nevnt i den svenske preparatomtalen (2b).
Vi har fått opplyst fra Tannlegehøyskolen at Xylocain-Adrenalin ® ofte gis til pasienter med diabetes uten at det legges avgjørende vekt på risikoen for å få forhøyet blodsukker (4).

Pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar og i tilfeller der lokale forhold gir økt infeksjonsfare ved kirurgiske inngrep, anbefales antibiotikabehandling. Eksempler på slike tilstander/situasjoner er ukontrollert diabetes og ved behov for å operere i akutt infisert vev. Slik behandling består gjerne av fenoksymetylpenicillin 0,65 g, 2+2 i 4-10 døgn i vanlige tilfeller (5,6). Fenoksymetylpenicillin tabletter gis også ofte i doseringen 1+1+2.

Referenser:
  1. Felleskatalog 1995/96: 205-6(a), 1320(b), 265-7(c).
  2. FASS Läkemedel i Sverige 1996: 262.
  3. Dollery C, editor. Therapeutic Drugs 1992; vol. 1: A29.
  4. Klinikk for oral kirurgi og oral medisin, Tannlegehøyskolen, pers. medd. 14. mai 1996.
  5. Storhaug K, redaktør. Tannpleie for funksjonshemmede og kronisk syke 1991: 136.
  6. Klinikk for oral kirurgi og oral medisin, Tannlegehøyskolen, pers. medd. 21. mai 1996.