Frågedatum: 1998-03-12
RELIS database 1998; id.nr. 891, RELIS Sør
www.svelic.se
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Effekt av tetracykliner i behandling av akne



Fråga: En apotekfarmasøyt mener å ha hørt eller lest at tetracykliner ikke har noe for seg i behandling av akne. Farmasøyten har kontaktet RELIS for å få nærmere opplysninger om dette medfører riktighet. Opplysningene kan muligens stamme fra et foredrag på Farmasidagene 1997.

Svar: Vi har ikke funnet opplysninger om at bruk av tetracykliner peroralt ikke har effekt i behandling av akne. Tvert i mot anbefales tetracykliner som førstehåndspreparat ved behov for peroral behandling, i tillegg til lokalbehandling, både i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (1) og i en norsk/svensk terapianbefaling (2a).

Virkningsmekanismen av antibiotika ved akne er dels en antibakteriell effekt mot Proprionibacterium acnes (P. acnes), dels en direkte antiinflammatorisk effekt. Et vanlig behandlingsopplegg er å starte med 1g tetracyklin pr døgn. Ved god klinisk respons kan dosen eventuelt halveres. En behandlingstid på 6 måneder gir best effekt og minst residiv. Dersom tetracyklinbehandling ikke fører frem, forsøkes gjerne erytromycin som andrevalg (1,2b).

Bivirkningene av antibiotikabehandling mot akne er fremfor alt av økologisk karakter, spesielt gastrointestinale plager og vaginal candidiasis. I løpet av de siste 15 årene har det kommet flere rapporter om forekomst av antibiotikaresistens hos P. acnes. Det anbefales derfor at perorale antibiotika bare brukes når lokalbehandling er utilstrekkelig, og at behandlingstider lenger enn 6 måneder bør unngås dersom det ikke er helt nødvendig. Videre bør, ved behov for ny antibiotikakur, samme antibiotikum som tidligere velges. Samtidig behandling med antibiotika lokalt og systemisk bør unngås, mens samtidig behandling med benzoylperoksid, tretinoin eller azelainsyre bør brukes for å forebygge resistensutvikling hos P. acnes (2b). Resistente stammer av P. acnes kan være assosiert med behandlingssvikt. Dette gjelder særlig for erytromycin med kryssresistens til klindamycin, men resistens mot tetracyklin med kryssresistens til doxycyklin er også vanlig (2b,3).

Behandlingsanbefalingene og forholdsreglene som er angitt i Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell (1) og i den norsk/svenske terapianbefalingen (2) ser ut til å være i overenstemmelse med en forholdsvis ny oversiktsartikkel (4) og en artikkel om bruk av tetracykliner i behandling av hudsykdommer (5).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 729-31.
  2. Terapianbefalinger - Behandling av akne. Nytt om legemidler 1996; 19 (suppl. 4): 4(a), 15(b).
  3. Parry EJ, Griffiths CE. Bacteria and antimicrobial agents in the treatment of acne. Int J Dermatol 1996; 35 (4): 249-51.
  4. Leyden JJ. Therapy of acne vulgaris. New Engl J Med 1997; 336 (16): 1156-62.
  5. Autio P, Keski-Oja J. Tetracykliner som antiinflammatorisk behandling vid hudsjukdomar. Nordisk Medicin 1996; (10): 348-51.