Ototoksisitet av klorhexidin og cetylpyridinklorid
Fråga: En sykehusfarmasøyt har kontaktet RELIS med spørsmål om det medfører riktighet at Klorhexidin (klorheksidin) er mer ototoksisk enn Pyrisept (cetylpyridinklorid). Sykehusets øre-nese-halsavdeling bruker Pyrisept fordi det skal være mindre ototoksisk enn klorheksidin, mens sykehuset forøvrig kun benytter Klorhexidin.
Svar: Klorheksidin: Klorheksidin er et kationisk biguanid med bredspektret antibakteriell effekt, men virker best på grampositive bakterier. Klorheksidin er sammen med alkoholene for tiden det mest benyttede huddesinfeksjonsmiddel i Norge (1). Felleskatalogtekstene for Klorhexidin spritoppløsning og vandig desinfeksjonsvæske (2a) angir under forsiktighetsregler at preparatene blant annet ikke må brukes i øret.
Cetylpyridinklorid: Cetylpyridinklorid en en kvartær ammoniumforbindelse med baktericid/fungicid effekt overfor gram-positive forbindelser, enkelte gramnegative bakterier og enkelte sopparter. Felleskatalogteksten for Pyrisept (2b) oppgir også under forsiktighetsregler at preparatet ikke må brukes i ørene. Preparater med cetylpyridinklorid synes å være mindre utbredt og registrert i færre land enn klorheksidin-preparater. Dette gjenspeiles i at stoffet kun i liten grad er omtalt i oppslagsverk og annen medisinsk litteratur. Kvartære ammoniumforbindelser er kationiske stoffer med svak detergenseffekt (1). Cetrimid (3), benzetonklorid og benzalkonklorid (4) er andre slike forbindelser.
OTOTOKSISITET: Ifølge Norsk legemiddelhåndbok (1) kan de fleste desinfeksjonsmidler (antiseptika) forårsake døvhet ved kontakt med det indre øret, og slike midler skal derfor ikke brukes ved operasjoner i øret, eller i øregangen hvis det er perforasjon av trommehinnen.
De studiene som er foretatt for å undersøke ulike desinfeksjonsmidlers ototoksiske effekter er av eldre dato, og det ser ut til å være gjort flest studier med klorheksidin. Vi har ved søk i ulike medisinske databaser ikke funnet opplysninger om nyere studier som sammenlikner klorheksidin og cetylpyridinklorid med hensyn til ototoksisitet.
I en artikkel fra Bivirkningsnemnda om klorheksidintoksisitet og hørselsskader (5) redegjøres det for rapporter om hørselsskader etter bruk av klorheksidin. I artikkelen refereres det til en studie der ototoksisiteten av en rekke antiseptika ble undersøkt på marsvin. Vi har foreløpig ikke innhentet artikkelen som beskriver resultatene av denne studien (6), men ifølge omtalen i artikkelen til Løkken og Borchgrevink (5) fant man at klorheksidin var mer ototoksisk enn de andre antiseptika som ble undersøkt. Det fremgår imidlertid dessverre ikke hvilke midler dette var. Forfatterne skal ha konkludert med at antiseptika bare bør brukes i den ytre øregang fordi alle antiseptika er potensielt ototoksiske, og at alkohol og detergentia kan forsterke toksisiteten. Dersom antiseptika er kommet inn i mellomøret, bør konsentrasjon og kontakttid reduseres ved utvasking med fysiologisk saltvann.
I en studie (4) ble ototoksisk effekt av de kvartære ammoniumforbindelsene benzetonklorid og benzalkonklorid undersøkt, og man fant at type og grad av skade var nesten identisk med det som samme forfatter tidligere hadde undersøkt og rapportert for klorheksidin.
Konklusjon: Alle antiseptika er potensielt ototoksiske og kan medføre døvhet ved kontakt med det indre øret. Slike midler bør derfor kun brukes i den ytre øregang. Dersom trommehinnen er eller kan være skadet må disse legemidlene ikke brukes. Vi har ikke funnet opplysninger om hvorvidt klorheksidin er mer ototoksisk enn cetylpyridinklorid.
Referenser:- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 147-8.
- Felleskatalog 1998: 762(a), 1179(b).
- Reynolds JEF, editor. Martindale. The Extra Pharmacopoeia 1996; 31st ed.: 1122-1123.
- Aursnes J. Ototoxic effect of quaternary ammonium compounds. Acta Otolaryngol 1982; 93: 421-33.
- Løkken P, Borchgrevink CF. Klorhexidin - toksisitet - hørselsskader. Tidsskr Nor Lægeforen 1976; (16): 948-9.
- Morizono et al. J Oto-Laryng Soc Aust 1973; 3: 550-3.
