Graviditet og bruk av perfenazin

Fråga: En kvinne som bruker Trilafon (perfenazin) 2 mg tabletter (dosering ukjent) ønsker å bli gravid. Hun har henvendt seg til et sykehusapotek for å få vite om preparatet kan gi fosterskade. Eventuell øvrig medikasjon er ikke kjent. Farmasøyten har brakt spørsmålet videre til RELIS.

Svar: Perfenazin er et lavdosenevroleptikum (overgang høydose-/lavdosepreparat) i fentiazingruppen med sterk spesifikk dempende og sterk antipsykotisk virkning, svak sedativ-hypnotisk virkning. Det har også en sterk antiemetisk effekt. Perfenazin utøver sin effekt ved reseptorblokade av katekolaminer, særlig dopamin, i CNS (1).

I følge Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er det ingen holdepunkter for at antipsykotika brukt under graviditet forårsaker strukturelle misdannelser hos fosteret. Risikoen for å påvirke fosterets hjerne og mentale utvikling kan likevel ikke utelukkes, særlig ved langvarig bruk. Det er rapportert transitoriske ekstrapyramidale bivirkninger hos nyfødte, og dosen bør derfor reduseres så mye som mulig, spesielt i siste svangerskapsmåned (2). Felleskatalogen opplyser at perfenazin passerer placentabarrieren og at man ved bruk under graviditet må vurdere risikoen for påvirkning av fosteret i forhold til behovet for behandling av moren (1). Den svenske FASS har klassifisert perfenazin i kategori C med hensyn på graviditet. Dette innebærer at legemidlet, på grunn av sine farmakologiske effekter hos menneske, har eller kan tenkes å ha effekter som kan medføre en risiko for fosteret og/eller det nyfødte barnet, uten at det direkte induserer misdannelser. Gitt i høye doser har nevroleptika som klorpromazin og flufenazin gitt opphav til langvarige, men forbigående nevrologiske forstyrrelser av ekstrapyramidal natur hos barnet. I løpet av siste trimester bør perfenazin bare gis på strenge indikasjoner og etter at morens behov er vurdert i forhold til risikoen for fosteret og det nyfødte barnet (3).

En annen kilde opplyser at bruk av perfenazin under svangerskapet er trygt både for moren og fosteret. I store studier har det ikke blitt observert noen sammenheng mellom bruk av perfenazin hos moren og misdannelser hos fosteret. Det har heller ikke blitt sett effekt på perinatal dødelighet, fødselsvekt eller intelligens ved fire års alder. Legemidlet anbefales imidlertid bare gitt hvis de eventuelle fordelene oppveier de potensielle ulempene (4).

I amerikanske oppslagsverk (5,6) heter det at sikkerheten ved bruk av perfenazin/fentiaziner under graviditet ikke er fastsatt. Det opplyses imidlertid i en av disse kildene (5) at flere retrospektive studier, med unntak av en, ikke har kunnet vise at fentiaziner øker risikoen for føtale misdannelser. Fentiaziner anbefales allikevel ikke brukt i løpet av første trimester, og generelt anbefales fentiaziner under graviditet kun brukt på klare indikasjoner.

De svenske legemiddelinformasjonssentrene har også utredet spørsmål angående bruk av perfenazin under graviditet. De angir at det ikke foreligger noen sikker risiko for misdannelser hos barn, født av mødre som har blitt behandlet med nevroleptika under graviditeten. Bruk av nevroleptika i siste del av graviditeten mistenkes imidlertid å kunne gi forbigående adaptasjonsforstyrrelser hos det nyfødte barnet. Derfor bør det tilstrebes å bruke den minste effektive dosen, og om mulig avstå fra nevroleptikabruk de siste ukene før fødselen (7). Tilsvarende anbefalinger er også funnet i databasen Micromedex (8). Det opplyses i tillegg at det ikke er vist en kausal effekt mellom bruk av fentiaziner under graviditet og misdannelser hos fosteret, men mange mener at høydosebehandling med nevroleptika, spesielt i første trimester, kan øke risikoen.

Konklusjon: I den litteraturen vi har gjennomgått har vi ikke funnet sikre holdepunkter for at perfenazin kan være direkte teratogent. Det er imidlertid sett tilfeller av forbigående sentralnervøse effekter hos barnet rett etter fødselen, når moren har brukt nevroleptika. Den aktuelle pasienten bør oppfordres til å diskutere saken med sin lege, før hun eventuelt blir gravid.

1. Felleskatalog 1998: 1146-8.
2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 343-51, 985.
3. FASS Läkemedel i Sverige 1998: 1178, 1297.
4. Briggs GG et al. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 1998; 5th ed.: 837-8.
5. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1998: 1861, 1867-8.
6. Physicians' Desk Reference (PDR) Generics (USA) 1998; 4th ed.: 2196-8.
7. Drugline database (Sverige) 1993; sp. nr. 10841.
8. Drugdex, Drug Consults. Antipsychotic therapy in pregnancy. Micromedex database 12/95; vol. 97.