Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dosering av litium og måling av serumkonsentrasjoner



Fråga: Spørsmål fra lege om dosering av litium til mann på snart 40 år. Pasienten brukte litium i samme dose (42 mg x 2 daglig) i 3 måneder. Siste 9 måneder er dosen gradvis øket på grunn av lav konsentrasjon (0,5 mmol/L) og svingende stemningsleie. Han får nå litium 84 mg morgen og 42 mg kveld mandag, onsdag, fredag og søndag, og 42 mg morgen og kveld tirsdag og torsdag. Pasienten er inneliggende ved DPS og tar medisinen til samme tid hver dag, blodprøver taes torsdager kl 9. Serumlitium har variert de siste ukene med henholdsvis 0,9, 0,7 og 0,6 mmol/L. Kan forskjellig dagsdose ha betydning for disse variasjonene i serumlitium? Pasienten bruker også Zuklopentiksol (Cisordinol) og natriumvalproat (Orfiril).

Svar: Serumkonsentrasjonen av litium skal vanligvis ligge i området 0,5-1,2 mmol/l, noen ganger kan nivåer mellom 0,3-0,6 mmol/l gi tilstrekkelig profylaktisk effekt. Nivåer på 1,2- 1,6 mmol/l medfører fare for overdose (1). Litiums halveringstid er på 7-20 timer (2). Maksimal konsentrasjon ved inntak av depottabletter er etter 2-6 timer (3). Steady state oppnås vanligvis etter 5 halveringstider, hvilket reflekteres i anbefalingene om å måle serumkonsentrasjon av litium ukentlig ved dosejustering (1).

Når en skal tolke laboratorieverdier må en være oppmerksom på at svarene har en usikkerhet. Denne usikkerheten deles inn i henholdsvis analytisk og biologisk variasjon. I sykehusenes laboratoriehåndbøker oppgies det for litium analytisk variasjon på 5-10% (4,5). Ut over dette kommer biologisk variasjon som når det gjelder litium blant annet kan forklares av endringer i salt og væskebalanse hos pasienten. Dette betyr at en ved serumkonsentrasjonsmåling av litium ikke kan forvente eksakt samme verdi fra prøve til prøve ved samme dosering. Indikasjon for serumkonsentrasjonsmålinger av litium er ønske om kontroll etter doseendring, mistanke om forgiftning og terapikontroll.

Ved kombinasjonen litium og zuklopentiksol er det rapportert alvorlige ekstrapyramidale effekter samt forlenging av QT intervall. En finner ikke farmakokinetiske interaksjoner mellom pasientens medikamenter (6,7).

Vurdering
RELIS har ikke funnet informasjon som gjør at en vil fraråde forskjellig dagsdose slik som beskrevet hos denne pasienten. Måling av serumkonsentrasjon på morgen etter døgndose på 126 mg vil kunne gi litt høyere verdi enn etter de dagene pasienten får døgndose på 84 mg, men verdiene som er referert er alle i terapeutisk område. Dersom den aktuelle pasienten vurderes som ikke-optimalt behandlet vil det med oppgitte laboratorieverdier være nærliggende å trappe opp litiumdosen, såfremt det ikke foreligger symptomer på toksisitet.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lithionitt. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert:26.06.2015).
  2. Norsk elektronisk legehåndbok. Litium. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 16.07.2015).
  3. Brunton L, editor. Goodman & Gilman`s. The Parmacological Basis og Therapeutics. 2011. 12th edition: 1947.
  4. Litium. http://eqs-labhandbok.sus.no/ (Lest: 24.09.2015)
  5. Litium. http://analyseoversikten.no /(Lest: 24.09.2015)
  6. Statens legemiddelverk. Interaksjonssøk. http://www.legemiddelverket.no/interaksjonssok (Søk: 24.09.15).
  7. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). http://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 25.09.15).