Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ciklesonid inhalasjon og graviditet



Fråga: Pasienten er gravid i uke 12. Hun bruker ciklesonid (Alvesco) 160 mg x 2 samt salbutamol (Ventoline) 0,1 mg x 1-2 puff 5 ganger daglig ved behov, samt mometason (Nasonex) 2 puff i hvert nesebor x 1 daglig. Jeg har lest opp på litteraturen hos dere, har forstått det slik at salbutamol inhalasjon og mometason nesespray er uproblematisk. Spørsmål er om det er trygt at hun bruker ciklesonid 160mg x 2 (dosert av spesialist i lungemedisin), og om hun skal trappe ned nå til 160mg x 1, eller i siste trimester i forhold til binyrebarkvansker hos fosteret? Henvendelse fra en allmennlege.

Svar: Gravide med astma skal behandles på lik linje som ikke-gravide med god astmakontroll som klart behandlingsmål. Dette gjelder også bruk av inhalasjonssteroider (1-4). De fleste kilder gjør ikke forskjell i anbefalinger mellom de ulike inhalasjonssteroidene til gravide. UpToDate trekker frem budesonid og beklometason som mest dokumentert til gravide, men anbefaler ikke bytte hos gravide som allerede har god behandlingskontroll på andre inhalasjonssteroider (2). Laveste dose som gir tilfredsstillende astmakontroll skal generelt etterstrebes, men dosereduksjon av inhalasjonssteroider skal ha lav prioritet under graviditeten (1).

Gravide med velkontrollert astma har ikke økt risiko for graviditets- og fødselskomplikasjoner. Både dårlig kontrollert astma og akutte eksaserbasjoner er forbundet med økt risiko for både mor og foster. Dårlig kontrollert astma hos gravide kan føre til hypertensjon og nedsatt blodgjennomstrømning i placenta, økt risiko for preeklampsi og hyperemesis gravidarum, prematuritet og komplikasjoner under fødsel (1).

Astmakontrollen endres ofte under graviditeten der 1/3 får forverring, 1/3 forbedring og 1/3 uendret astmakontroll. Eksaserbasjoner er vanlig under graviditeten, hyppigst i 2. trimester (1). Ved behov for systemisk behandling med steroider vil eksponeringen av fosteret bli langt høyere enn ved bruk av inhalasjonssteroider. Systemiske steroider er likevel anbefalt hos gravide ved behov grunnet større nytte enn risiko for mulige komplikasjoner (1,2).

Reversibel binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet forekommer sjelden etter systemisk bruk av steroider, sannsynligvis grunnet lav overgang av steroider over placenta (2). Vi mener at en teoretisk risiko for reversibel binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet ikke gir grunnlag for dosereduksjon av inhalasjonssteroider i noen del av graviditeten.

KONKLUSJON:
Gravide med astma skal behandles på lik linje som ikke-gravide med god astmakontroll som klart behandlingsmål. Dette gjelder også bruk av inhalasjonssteroider inkludert ciklesonid. Dosereduksjon av inhalasjonssteroider i løpet av graviditeten skal prioriteres lavt.

Referenser:
  1. GINA (Global initative for asthma). Global strategy for asthma management and prevention, updated 2015. (sett 16. oktober 2015). www.ginasthma.org
  2. Schatz M, Weinberger SE. Management of asthma during pregnancy. Version 21.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. oktober 2015).
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Astma. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 1. oktober 2015).
  4. RELIS database 2014; spm.nr. 4991, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)