Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Håravfall som bivirkning av antirevmatiske legemidler



Fråga: Etter behandling med prednisolon og metotreksat for seronegativ artritt har en kvinne mistet minst 50 % av håret. Har RELIS noen kjennskap til et preparat mot artritt som ikke gir håravfall? Kan håravfall ha sammenheng med atopisk eksem i barnealder? Spørsmål fra en lege.

Svar: Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARDs) er den viktigste medikamentgruppen ved revmatoid artritt (RA). I tillegg brukes kortikosteroider og symptomlindrende medikamenter som NSAIDs og analgetika (1).

Syntetiske DMARDs inkluderer metotreksat, hydroksyklorokin/klorokin, gullpreparater (aurotiomalat, auranofin), sulfasalazin, azatioprin, klorambucil, syklofosfamid, ciklosporin og leflunomid. I tillegg finnes biologiske DMARDs som inkluderer TNF-alfa-blokkerende legemidler (adalimumab, certolizumab, etanercept, golimumab og infliksimab), abatacept og rituksimab (2).

Den aktuelle pasienten har brukt metotreksat, som er kjent for å kunne gi hårtap (3). Prednisolon er imidlertid ikke hyppig assosiert med hårtap (4). Blant de DMARDs som er nevnt over har alle unntatt klorambucil, ciklosporin og etanercept håravfall omtalt som en kjent bivirkning.

Tofacitinib, som er godkjent i USA til bruk mot RA, har i enkeltrapporter hatt en god tilleggseffekt på henholdsvis alopecia totalis og alopecia areata. Det foreligger imidlertid ingen kliniske studier på dette legemidlet ved alopeci, og europeiske legemiddelmyndigheter har nektet markedsføring med begrunnelse i et negativt risiko/nytte-forhold (5).

Når det gjelder NSAIDs så er diklofenak og ibuprofen rapportert å kunne gi hårtap, og det kan ikke helt utelukkes at det samme gjelder for øvrige NSAIDs (6). Paracetamol er førstevalg blant analgetika mot RA (1), og er ikke kjent for å gi håravfall.

Legemiddelindusert hårtap karakteriseres generelt ved at det som regel er diffust, ikke medfører arr og er reversibelt når legemidlet seponeres. Det er mange legemidler som kan gi telogent hårtap (telogent effluvium), og hårtapet oppstår da vanligvis 2-4 måneder etter oppstart med legemidlet. Telogent effluvium kan utløses av mange former for fysisk eller psykisk stress, f.eks. alvorlig sykdom, slankekurer eller fødsel. Anagent effluvium er en form for diffust hårtap som utløses av cytostatika (7).

Vi har ikke funnet holdepunkter for at håravfall generelt kan ha sammenheng med atopisk eksem. Alopecia areata (flekkvis håravfall), som synes å være en autoimmun tilstand, har vært assosiert med atopi (8).

KONKLUSJON
DMARDs uten kjent assosiasjon med håravfall inkluderer klorambucil, ciklosporin og etanercept. Hvorvidt det er aktuelt å bytte til en av disse må vurderes ut fra individuelle forhold hos pasienten. Det er ikke kjent at håravfall har sammenheng med atopisk eksem i barnealder.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Revmatoid artritt (RA). http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 24. august 2015).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Revmatoid artritt (RA). http://www.legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 22. mai 2013).
  3. RELIS database 2015; spm.nr. 9974, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  4. RELIS database 2015; spm.nr. 9984, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
  5. RELIS database 2015; spm.nr. 4148, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  6. RELIS database 2011; spm.nr. 983, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database)
  7. Myhr R, Aa E. Legemiddelindusert hårtap. Utposten 2014; 7/8: 54-6.
  8. Messenger AG. Clinical manifestations and diagnosis of alopecia areata. Version 15.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16. januar 2015).