

Testosteronpreparat og forhøyede triglyserider
Fråga: Allmennlege spør vedrørende en pasient som i høst har startet opp med testosteron (Nebido) injeksjoner på grunn av påvist hypogonadisme, med god effekt på slapphet. Han har tidligere hatt triglyserider på 4-tallet, men i høst økende til nå 12,9 i januar. HDL er nå på 0,8, mens LDL er velregulert på 1,6. Bør man på bakgrunn av forhøyede triglyserider seponere testosteron, eller behandle med lipidsenkende medisiner? Pasienten bruker i tillegg følgende legemidler: metformin 1000+500 mg mot diabetes type 2, ezetimib/simvastatin (Inegy), kandesartan/hydroklortiazid (Atacand plus), amlodipin (Norvasc), karbamazepin (Tegretol) mot epilepsi og deksklorfeniramin (Polaramin) mot allergi.
Svar: Både økte blodfettverdier og økte kolesterolverdier er rapportert å være mindre vanlige bivirkninger av testosteroninjeksjon (1). Tiltak ved hypertriglyseridemi er ikke omtalt i preparatomtalen til Nebido.
I en annen kilde finner vi omtalt at det bør utvises forsiktighet hos pasienter som er predisponert for dyslipidemi eller aterosklerose hvis androgen-indusert hyperkolesterolemi oppstår. Hvis lipidendringene er signifikante kan det være aktuelt med dosejustering av testosteron eller lipidsenkende legemiddel, alternativt seponering av testosteronbehandlingen. Tiltak må vurderes individuelt (2).
Vi har ved litteratursøk ikke funnet ytterligere informasjon om tiltak ved testosteron-indusert hypertriglyseridemi.
Ved alvorlig hypertriglyseridemi (> 10-11 mmol/L) foreligger økt risiko for akutt pankreatitt (3, 4). Hypertriglyseridemi gir også økt risiko for hjerte-kar sykdom, særlig koronar hjertesykdom. Dette er assosiert med økt mortalitet hos pasienter med kjent koronar hjertesykdom. Risikoen for hjerte-kar sykdom øker ytterligere hvis HDL-kolesterolet samtidig er redusert (3). Den aktuelle pasienten har kjent økt risiko for kardiovaskulær sykdom med bakgrunn i aktuelt sykdomsbilde. Testosterontilskudd øker risikoen for kardiovaskulær sykdom ytterligere, og nytte/risiko forhold for behandling med testosteron bør være helt avklart. NORRISK kan være et nyttig hjelpemiddel for å evaluere kardiovaskulær risiko (5).
Den aktuelle pasienten bruker allerede to lipidmodifiserende midler; statinet simvastatin samt ezetimib, men dosering er ikke oppgitt. Ved isolert hypertriglyseridemi > 10 mmol/L, når risikoen for pankreatitt er betydelig økt, er ren omega-3-fettsyre et behandlingsalternativ (3, 4). Fibrater eller nikotinsyre er andre alternativer, enten alene eller i kombinasjon. Behandlingseffekt ses vanligvis etter to ukers behandling med fiskeolje og etter 2-6 uker med de øvrige behandlingsalternativene (3). Seponering eller dosereduksjon av testosteron-preparatet, eller doseøkning av eksisterende lipidmodifiserende behandling er andre mulige tiltak ved hypertriglyseridemi. Doseøkning av ezetimib/simvastatin må imidlertid vurderes basert på nåværende dosering og risiko for bivirkninger.
Det kan også nevnes at andre risikofaktorer for hypertriglyseridemi blant annet inkluderer overvekt og diabetes mellitus (3).
KONKLUSJON
Ved forhøyede triglyserid-nivåer over 10 mmol/L bør tiltak iverksettes, både på grunn av fare for akutt pankreatitt og på grunn av økt risiko for hjertesykdom. Aktuelle tiltak er tillegg av lipidsenkende middel som omega-3-fettsyre, dosereduksjon eller seponering av testosteron-preparatet. Doseøkning av pasientens eksisterende lipidmodifiserende behandling kan også være et tiltak, men må vurderes ut fra nåværende dose og bivirkningsrisiko.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Nebido. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 9. oktober 2015).
- Clinical Pharmacology 2015 database. Testosterone. Gold Standard, Inc. http://www.clinicalpharmacology.com/ (14. januar 2016).
- Rosenson RS. Approach to the patient with hypertriglyceridemia. Version 27.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. oktober 2015).
- Norsk elektronisk legehåndbok. Hypertriglyseridemi. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 6. juni 2015).
- Norsk elektronisk legehåndbok. Beregning av kardiovaskulær totalrisiko. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 8. juli 2014).