Inntak av alkohol når behandling med antidepressiva og antipsykotika
Fråga: Henvendelse fra lege innen psykiatri. Klinisk problemstilling: Middelaldrende kvinne behandles med venlafaksin (Efexor) og kvetiapin (Seroquel), og spør hvordan hun skal forholde seg til alkohol. Denne medikamentelle behandlingen vil sannsynligvis være langvarig, dvs over år. Legen har en praksis om å informere pasienter på antidepressiva eller/og antipsykotika: At det må gå minst 2 timer mellom inntak av medikament og alkohol, minst 2 timer mellom hver alkoholenhet og maksimalt inntak er 2 enheter. Denne anbefalingen tar utgangspunkt i en brosjyre utgitt av rusmiddeldirektoratet på 1990-tallet. Legen vil gjerne ha en vurdering av denne praksisen. I tillegg vil legen gjerne vite om det er noen klar forskjell mellom forskjellige grupper antidepressiva og antipsykotika mtp interaksjon med alkohol.
Svar: Anbefalingen med å begrense inntak av alkohol til 1 enhet alkohol per 2 timer ved samtidig behandling med legemidler som antidepressiva (AD) og antipsykotika (AP), er beskrevet i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2002 (1). Den faglige bakgrunnen for dette rådet er at et slikt inntak sjeldent vil gi høyere alkoholkonsentrasjoner i blodet enn 0,3 promille, og at det er rapportert svært få vesentlige interaksjoner med alkohol ved så lave alkoholnivå. Unntaket fra denne regelen er de tre legemiddelgruppene opioider, barbiturater og klometiazol, som aldri bør brukes sammen med alkohol.
Felles for både AD og AP er risikoen for økt CNS-depresjon ved kombinasjon med alkohol (1,2). I tillegg til å informere pasienten anbefales det derfor på generell basis å forskrive legemidler med minst mulig sedativ effekt for å minimere denne risikoen. Dette medfører at behandling med trisykliske AD kan medføre større risiko for interaksjon med alkohol, sammenlignet med nyere AD som SSRI/SNRI. For AP skiller fenotiaziner seg ut ved å ha økt risiko for ekstrapyramidale symptomer og mulig nedsatt terskel for nevrotoksisitet (2). Pasienter som behandles med fenotiaziner bør derfor helst ikke drikke alkohol. For atypiske AP er det i tillegg til CNS-depresjon også risiko for nedsatt psykomotorikk, og ved bruk av olanzapin økt risiko for ortostatisk hypotensjon (2). Disse pasientene bør begrense seg til kontrollert forbruk av alkohol (1-2 enheter).
Anbefalingen med å maksimalt innta 2 enheter alkohol er ikke funnet i litteraturen, men brukes som eksempel på kontrollert forbruk av alkohol i kliniske miljø (2). Dette synes å være et råd som kan tilpasses avhengig av hvilke legemidler som brukes og den kliniske situasjonen til den enkelte pasient.
Anbefalingen om å vente minst 2 timer fra inntatt legemiddel til inntak av alkohol er ikke gjenfunnet i litteraturen. Når pasienten behandles fast med et legemiddel synes dette rådet å ha redusert relevans. Ved inntak av sedativ behovsmedisin med forventet effekt innen et par timer er det derimot et godt råd å vente med inntak av alkohol (dersom det overhodet vurderes som forsvarlig å kombinere med alkohol).
KONKLUSJON Å begrense inntak av alkohol til 1 enhet alkohol per 2 timer ved samtidig behandling med legemidler som antidepressiva (AD) og antipsykotika (AP), er faglig begrunnet med at dette sjeldent vil gi høyere alkoholkonsentrasjoner i blodet enn 0,3 promille, og at det er rapportert svært få vesentlige interaksjoner med alkohol ved så lave alkoholnivå. Felles for både AD og AP er risikoen for økt CNS-depresjon ved kombinasjon med alkohol. I tillegg til å informere pasienten anbefales det på generell basis å forskrive AD og AP med minst mulig sedativ effekt for å minimere denne risikoen.
Referenser:- Mørland J. Interaksjoner mellom legemidler og alkohol. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:511–3.
- Overlege. Stiftelsen Bergensklinikkene, pers.medd. 2. februar 2016.