Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av dårlig ånde hos barn



Fråga: Et 6 år gammelt barn er plaget med dårlig ånde. Barnet har vært hos lege og prøvd ut flere produkter, både reseptfrie og reseptbelagte, mot problemet. Sink er forsøkt. Reseptbelagt legemiddel måtte seponeres grunnet bivirkning. Hvordan behandler man dårlig ånde hos barn, og hvilke legemidler kan anbefales?

Svar: Dårlig ånde (halitose) er mest fremtredende på morgenen og er ofte kombinert med ubehagelig smak i munnen. Dårlig ånde kan være fysiologisk eller patologisk. Ved fysiologisk dårlig ånde dreier det seg ofte om flyktige svovelforbindelser fra bakteriell metabolisme av blant annet svovelholdige aminosyrer i munnhulen. Patologisk dårlig ånde skyldes i de fleste tilfeller tilstander i munnhulen (85 %), sjeldnere fra fordøyelseskanalen, luftveiene eller fra systemsykdom (1).

Patologisk dårlig ånde
Det er viktig å avdekke mulig underliggende årsaker til dårlig ånde. Tilstander i munnhulen, som karies og betennelse i tannkjøttet, er som sagt vanligst, og barnet bør derfor henvises til tannlege for undersøkelse. Problemer i nesepassasjen (polypper, sinusitt) kan også være årsak til dårlig ånde (5-8 %). Kronisk tonsillitt med pusspropper kan gi ubehagelig lukt og smak i munnhulen, og det kan være aktuelt med tonsillektomi ved uttalte plager som ikke responderer på annen behandling. Systemiske sykdommer er sjeldnere årsaker til halitose, men det er viktig å utelukke diabetes, nyre- og leversykdom (1,2).

Generelle råd ved dårlig ånde
Munnhule-hygiene er grunnleggende ved dårlig ånde. Det er anbefalt med regelmessig tannpuss og bruk av tanntråd. Børsting eller skraping av tungen (også bakre del) bidrar til å fjerne avstøtt epitel og redusere grunnlaget for bakteriell metabolisme og dannelse av svovelholdige gasser. Det fins ulike typer munnvask som kan prøves, men man bør unngå alkoholholdlige munnrensemiddel. Det er anbefalt med regelmessige måltider, og det kan være aktuelt med kostholdsendring dersom man har mistanke om at en spesiell type mat bidrar til den dårlige ånden (1).

Medikamentell behandling
Munnskyllevann med klorheksidin og sink (f.eks. SB12) synes å være førstevalg ved behandling av dårlig ånde hos voksne. For øvrig finnes sink-klorid munnrensemidler og klorheksidin (1). Nedre aldersgrense for flere munnskyllevann (SB12 og Corsodyl) er 12 år, og dermed ikke aktuelt å anbefale til en 6 åring. En kontaktperson ved barneavdelingen ved Odontologisk universitetsklinikk oppga at de stort sett brukte Flux junior skyllemiddel til barn i 6 års alderen. For øvrig anbefalte hun henvisning til tannlege og grunnleggende munnhule hygiene (3).

KONKLUSJON
Barnet bør henvises til tannlege for å avdekke om tilstander i munnhulen kan være årsak til den dårlige ånden. For øvrig bør også andre underliggende årsaker til dårlig ånde utelukkes. Munnhulehygiene er det viktigste tiltaket ved dårlig ånde, og kan eventuelt suppleres med bruk av Flux junior skyllemiddel.

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Dårlig ånde. http://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist revidert: 29. september 2015).
  2. Rosenberg M. Bad breath. Version 15.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. november 2014).
  3. Personlig meddelelse, barneavdelingen ved Odontologisk universitetsklinikk i Bergen.