Frågedatum: 2016-02-18

RELIS database 2016; id.nr. 10549, RELIS Vest

Langtidseffekter og risiko for magekreft ved langvarig bruk av PPI

Fråga: En mann i 60 årene bruker pantoprazol (Somac) tabletter grunnet refluksøsofagitt med god effekt. Han kom over en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen om protonpumpehemmere og malignitet. På bakgrunn av dette ønsker pasienten å slutte med pantoprazol på tross av god indikasjon. Er det noe tilgjengelig data om lagtidseffekter og økt magekreftrisko ved langvarig bruk av protonpumpehemmere? Spørsmål fra lege ved sykehus.

Svar: I dyrestudier på rotter har protonpumpehemmere (PPI) vist kreftfremkallende egenskaper, noe som skyldes massiv hypergastrinemi forårsaket av syrehemming ved kronisk høydosebehandling (1-5). Gastrin stimulerer til syresekresjon, men er også en vekstfaktor for flere celletyper (2-6). Ved korttidsbehandling med PPI vil gastrinnivåene i de fleste tilfeller ikke overstige den øvre normalgrensen. Ved langtidsbehandling vil gastrinnivåene i de fleste tilfellene dobles. En overdreven økning oppstår kun i enkelte tilfeller. Som et resultat er en mild til moderat økning av antall spesifikke endokrine celler (ECL) i magen observert i enkelte tilfeller ved langtidsbehandling (enkel eller adenomatoid hyperplasi). I henhold til utførte studier så langt, er imidlertid dannelsen av karsinoide prekursorer (atypisk hyperplasi) eller gastriske karsinoider som ble påvist i dyrestudier ikke observert hos mennesker (1).

Det har blitt utført en rekke store studier for å undersøke hvorvidt langtidsbehandling med PPI i terapeutiske doser hos menneske øker risikoen for kreft uten at det har blitt sett økt kreftforekomst (3-6). På bakgrunn av lengre virketid av pantoprazol sammenlignet med øvrige PPI har Pfizer nylig publisert en stor sammenlignende kohortstudie i samarbeid med det amerikanske forsikringsselskapet Kaiser Permanente. Resultatene viste ingen forskjell i kreftrisiko mellom pantoprazol og øvrige PPI (3).

Basert på tilgjengelig dokumentasjon vurderer legemiddelmyndighetene at kreft ikke er en kjent bivirkning av PPI. Det opplyses imidlertid om at bruk av PPI kan maskere symptomer på kreft i magesekken og forsinke diagnose (1). Det er også sett økt forekomst av atrofisk gastritt, som disponerer for kreft i magesekken (4-6). Ubehandlet refluksøsofagitt over tid kan imidlertid gi pasienten smerter og redusert livskvalitet, og er i tillegg en kjent risikofaktor for kreftutvikling (7).

VURDERING
Store studier har ikke vist økt forekomst av kreft ved langtidsbruk av PPI, på tross av mistanker om kreftrisiko basert på dyrestudier ved bruk av betydelig høyere doser PPI. Resultater fra dyrestudier kan ikke direkte overføres til mennesker. Den aktuelle pasienten har indikasjon for PPI og det ventes at pasienten vil ha betydelige plager om pantoprazol seponeres. Vi vurderer derfor nytten av fortsatt behandling å veie tyngre enn den teoretiske risikoen for kreft i magesekken.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Somac. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Sist oppdatert: 10. desember 2015).
2. Waldum HL. Protonpumpehemmere og magekreft. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 13–4.
3. Schneider JL, Kolitsopoulos F et al. Risk of gastric cancer, gastrointestinal cancers and other cancers: a comparison of treatment with pantoprazole and other proton pump inhibitors. Aliment Pharmacol Ther 2016; 43(1): 73-82.
4. Poulsen AH, Christensen S et al. Proton pump inhibitors and risk of gastric cancer: a population-based cohort study. Br J Cancer 2009; 100(9): 1503-7.
5. Lundell L, Vieth M et al. Systematic review: the effects of long-term proton pump inhibitor use on serum gastrin levels and gastric histology. Aliment Pharmacol Ther 2015; 42(6): 649-63.
6. RELIS database 2010; spm.nr. 6589, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
7. Kahrilas PJ. Medical management of gastroesophageal reflux disease in adults. Version 38.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. januar 2016).