Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Prevensjon til kvinne med tidligere kawasaki sykdom



Fråga: En ung kvinne hadde Kawasaki sykdom som barn. Hun bruker ingen faste medisiner. Er det restriksjoner i henhold til valg av prevensjonsmiddel hos denne kvinnen? Kan hun bruke kombinasjonspille? Spørsmål fra lege.

Svar: Kawasaki sykdom er en akutt, febril, selvbegrensende systemisk vaskulitt av ukjent årsak. Sykdommen forekommer oftest hos barn fra 3 måneder til 12 år, der 85 % av tilfellene er under 5 år. Diagnostiske kriterier er feber av 5 dagers varighet i tillegg til 4 av 5 blant følgende funn: bilateral ikke-eksudativ konjunktivitt, erytematøst, polymorft utslett på kroppen, cervical lymfeknuteforstørrelse (der minst en kjertel er sørre enn 1,5 cm), forandringer i munnhule (erytem, sprekker og/eller skorpedannelse på lepper, jordbærtunge) og forandringer i hender og føtter (indurasjon, hevelse og erytem på håndflater og fotsåler). Tilstanden er vanligvis godartet og selvbegrensende, men kan medføre alvorlige kardiale komplikasjoner som aneurismedannelse på koronarkarene (risiko på 25 %, redusert til under 5 % ved behandling med intravenøst immunglobulin og acetylsalisylsyre) og klaffeinsuffisiens (sjelden) (1).

WHO's medical eligibility criteria for contraceptive use gir WHO kategori 4 (uakseptabel helse risiko) for bruk av kombinasjonspiller ved vaskulær sykdom (uspesifisert) (2). Noen vaskulære sykdommer er assosiert med en økt risiko for trombose, men en tidligere gjennomgått Kawasaki sykdom (i etterkant av akutt fasen) virker ikke å gi noen økt tromboserisiko (3). Kombinasjonspreparater har WHO kategori 2 (fordelene overveier risikoene) for kvinner med ukomplisert klaffesykdom, men en WHO kategori 4 ved komplisert klaffesykdom (2). Graden av eventuell skade på hjertet etter Kawasaki sykdom avgjør kvinnens individuelle risiko og bør vektlegges ved vurdering i henhold til om østrogenholdig prevensjonsmiddel er forsvarlig med tanke på mulig tromboserisiko (3).

KONKLUSJON
En frisk, ung kvinne med tidligere gjennomgått Kawasaki sykdom uten kardiale komplikasjoner har ikke økt tromboserisiko, og har dermed ikke restriksjoner i henhold til valg av prevensjonsmidler.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Kawasaki sykdom. http://www.legehandboka.no/ (Sist revidert: 27. november 2015).
  2. Verdens helseorganisasjon (WHO). Medical eligibility criteria for contraceptive use, fifth edition, 2015: 125.
  3. Penney G, Brechin S et al, editors. Family Planning Masterclass: Evidence-based Answers to 1000 Questions 2006: 533-4.