Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Risiko for bivirkninger av glukokortikoid-injeksjon



Fråga: Ved depotinjeksjon av glukokortikoider (Kenacort-T) for pollenallergi, hva er risiko for korttidsbivirkninger/langtidsbivirkninger? Henvendelse fra lege.

Svar: Bivirkninger av systemisk behandling med glukokortikoider er velkjente, doseavhengige, og har spesielt sammenheng med varighet av behandlingen (1,2). Ved behandling med langtidsvirkende glukokortikoider eller depotpreparater, undertrykkes kroppens egenproduksjon av kortisol fullstendig og den fysiologiske døgnvariasjonen forsvinner. En av de viktigste bivirkningene av en slik behandling er hemming av den endogene ACTH- og kortisolutskillelsen. Virkningsmekanismen til glukokortikoider er å påvirke proteinproduksjon på DNA-nivå. Denne mekanismen medfører i tillegg til mange bruksområder, også en lang rekke bivirkninger. Ved behandling med intramuskulær injeksjon vil det i tillegg være risiko for bivirkninger ved administrasjonsstedet, som for eksempel atrofi (3,4).

Glukokortikoidinjeksjon for behandling av pollenallergi har vært brukt i mer enn 50 år, men er i dag ikke anbefalt (1,2,5,6). Dette skyldes at det er en symptomatisk behandling med dårlig dokumentert effekt som har bivirkninger verre enn tilstanden som behandles (5). Det er den problematiske bivirkningsprofilen til glukokortikoider som begrenser bruksområdene for disse legemidlene. Et sentralt tiltak for å redusere risikoen for bivirkninger av glukokortikoider og dermed øke bruksområdene, har vært å utvikle legemiddelformuleringer som kun virker lokalt i målorganet. Dette har resultert i legemidler med glukokortikoider til lokalbehandling av blant annet øvre og nedre luftveier. Det er anbefalt å behandle pollenallergi med antihistaminer, eventuelt i kombinasjon med glukokortikoid lokalbehandling i form av for eksempel nesespray, mens det ved behov for systemisk glukokortikoid-behandling anbefales prednisolon-tabletter i en kort periode (7).

KONKLUSJON
Risikoen for bivirkninger av systemisk glukokortikoid behandling er størst ved bruk av langtidsvirkende glukokortikoider og depotpreparater, som begge undertrykker kroppens egenproduksjon av kortisol fullstendig og den fysiologiske døgnvariasjonen forsvinner. Ved bruk av intramuskulær injeksjon er det i tillegg risiko for reaksjon på administrasjonsstedet, som for eksempel atrofi. Bruk av glukokortikoidinjeksjon ved pollenallergi frarådes.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. H02A og H02B - Kortikosteroider til systemisk bruk. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 24. juli 2015).
  2. Aadal M, Slørdal L. Glukokortikoidinjeksjoner i behandling av sesongallergi. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:186–8.
  3. RELIS database 2014; spm.nr. 8501, RELIS Vest. (www.relis.no)
  4. RELIS database 2011; spm.nr. 2639, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  5. Brozek JL, Bousquet J et al. Allergic Rhinitis and its Impact on Asthma (ARIA) guidelines: 2010 revision. J Allergy Clin Immunol 2010; 126(3): 466-76.
  6. Statens legemiddelverk. Pollenallergi og medisiner. http://www.legemiddelverket.no/Bruk_og_raad/raadtilforbruker/Pollenallergi_og_medisiner/Sider/default.aspx (Lest: 24. mai 2016)
  7. Norsk elektronisk legehåndbok. Allergisk rhinitt. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 5. mai 2016).