Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Akuttfasereaksjon ved bytte av preparat med zoledronsyre



Fråga: Henvendelse fra en sykehusfarmasøyt vedrørende bivirkninger av zoledronsyre (Zometa og Aclasta). Akuttfasereaksjon og feberlignende sykdom er kjente bivirkninger omtalt i Felleskatalogen. Kan disse oppstå hos pasientar som har brukt zoledronsyre over lengre tid uten tidligere lignende reaksjon på preparatet? En pasient er tidligere behandlet med Zometa i forbindelse med kreftbehandling uten reaksjon, men fikk en akuttfasereaksjon etter bytte til infusjon av Aclasta. Byttet er gjort som følge av en mangelsituasjon for Zometa.

Svar: Aclasta har dosering 5 mg én gang årlig mot osteoporose, mens Zometa brukes innen kreftbehandling, og dose (inntil 4 mg) og hyppighet varierer med indikasjon. Hjelpestoffene er identiske i de to preparatene som begge gis som intravenøs infusjon (1). I det aktuelle tilfellet er det ikke kjent om samme dose er gitt av Aclasta som ved tidligere behandling med Zometa eller om administrering av en større dose kan ha vært utløsende.

Det foreligger ingen bivirkningsmeldinger i den Norske bivirkningsdatabasen som relateres til bytte mellom ulike produkter med zoledronsyre (2).

I følge preparatomtalen for Aclasta er akuttfasereaksjon av zoledronsyre særlig vanlig ved første infusjon og forekomsten beskrives som betydelig redusert og synkende ved påfølgende årlige infusjoner med zoledronsyre (1a). Det samme er ikke spesifikt omtalt for Zometa i preparatomtalen (1b) eller i annen litteratur. Det er dermed usikkert om de doser som brukes og den hyppigere eksponeringen for zoledronsyre ved kreftbehandling, kan resultere i et annet mønster av akuttfasereaksjoner. Siden akuttfasereaksjoner er vanlige synes det ikke urimelig å tenke seg at de allikevel kan oppstå ved senere infusjoner uten tidligere tegn, til tross for at dette ikke fremstår som vanlig forløp. I litteraturen er det i hovedsak studert reaksjoner ved førstegangs infusjon.

Akuttfasereaksjoner har blitt knyttet til en disposisjon for immunologiske reaksjoner og til kolekalsiferol (vitamin D3)-status (3,4). Man kan derfor spekulere i om en endring i kolekalsiferol-status kan påvirke forekomsten av en akuttfasereaksjon på zoledronsyre ved ulike tidspunkt for infusjon.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a. Aclasta, b. Zometa. http://www.legemiddelverket.no/legemiddelsok (Lest: 2. juni 2016).
  2. Statens legemiddelverk. Den norske bivirkningsdatabasen (Søk: 2. juni 2016).
  3. De Santis M, Cavaciocchi F et al. Gamma-delta T lymphocytes and 25-hydroxy vitamin D levels as key factors in autoimmunity and inflammation: the case of zoledronic acid-induced acute phase reaction. Lupus 2015; 24(4-5): 442-7.
  4. Catalano A, Morabito N et al. Vitamin D reduces musculoskeletal pain after infusion of zoledronic acid for postmenopausal osteoporosis. Calcif Tissue Int 2012; 90(4): 279-85.