Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antibiotikabehandling ved lavgradig forhøyet CRP



Fråga: Henvendelse fra fastlege som i kurssammenheng har blitt fortalt at antibiotika er indisert hos pasienter med akutt bronkitt som har en CRP på 15 mg/L etter 3 uker. Er dette i henhold til etablert praksis?

Svar: Nivået av C-reaktivt protein (CRP) i blodet stiger relativt raskt ved inflammasjoner og synker raskt ved normalisering av tilstanden. Inflammasjon ledsager mange ulike sykdomstilstander fra infeksjon og traume til autoimmun sykdom og koronar hjertesykdom (1).

Når man som kliniker skal vurdere betydningen av en målt CRP-verdi er det essensielt å ta utgangspunkt i et helhetsbilde. Flere kilder tar til orde for at CRP tildels ukritisk brukes som infeksjonsmarkør snarere en inflammasjonsmarkør, og understreker at det er pasienten som skal behandles og ikke CRP-verdien (2, 3).

Med dette i mente gir antibiotikaveilederen for primærhelsetjenesten det praktiske rådet at en CRP-verdi over 75-100 mg/L kan tyde på en bakteriell infeksjon. En CRP-verdi under 50 mg/L fra 2. til 6. sykdomsdag indikerer at tilstanden kan følges opp uten antibiotika. Det er på generelt grunnlag ikke dokumentert noen klinisk relevant effekt av antibiotika ved akutt bronkitt (4). Å rutinemessig behandle en pasient med akutt bronkitt og CRP på 15 mg/L etter 3 uker vil således representere et avvik fra anbefalt praksis.

Det er identifisert en rekke tilstander som er assosiert med lavgradig forhøyet CRP-verdi (5, 6). Den aktuelle pasienten bør derfor følges opp. Dersom CRP ikke normaliserer seg er det viktig å tenke differensialdiagnostisk rundt hva som kan ligge bak dette.

Referenser:
  1. Hagve TA, Berg JP, red. Klinisk biokjemi og fysiologi 2015; 5. utg.: s. 39.
  2. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje bruk av antibiotika i sykehus. Publisert: 01. oktober 2014. s.475.
  3. Melbye H. CRP-testen – nyttig for å redusere unødig antibiotikabruk? Utposten 2016; 5: s. 8-9.
  4. Helsedirektoratet. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten – CRP og SR. www.antibiotikaiallmennpraksis.no. Oppdatert: 14. mars 2014.
  5. Norsk elektronisk legehåndbok. CRP, C-reaktivt protein. http://www.legehandboka.no/ (Sist endret: 29. mars 2016).
  6. Kushner I. Acute phase reactants. Version 19.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. juli 2015).