Frågedatum: 2017-02-20

RELIS database 2017; id.nr. 11485, RELIS Vest

Disulfiram - varighet av behandling

Fråga: Fastlege spør angående langvarig bruk av disulfiram (Antabus) hos pasient med stort alkoholproblem, som har hatt god effekt av disulfiram siste to år. Spørsmålet gjelder om pasienten kan fortsette bruken av disulfiram og om det i så fall er spesielle forholdsregler som skal tas.

Svar: RELIS har tidligere omtalt langvarig behandling med disulfiram (Antabus), og fant da flere kilder som anga at behandlingen kunne vare i flere år (1). Blant annet anbefaler Norsk elektronisk legehåndbok en minimum varighet av disulfirambehandling på ½-1 år, eventuelt lenger dersom pasienten ønsker det (2). Man finner også beskrevet i litteratur at behandlingsvarigheten bør vurderes i hvert enkelt tilfelle (3). Vi har ikke funnet beskrevet en maksimal behandlingsvarighet, men samtidig finner vi heller ingen nyere studier som har undersøkt sikkerheten ved behandling med disulfiram over flere år.

Bruk av disulfiram kan i sjeldne tilfeller gi levertoksisitet. I 80 % av tilfellene kommer levertoksisiteten innen 8 ukers behandling med disulfiram, mange i løpet av de første 2 ukene (4). Det er viktig at man informerer pasienten om risikoen ved å bruke legemiddelet og samtidig opplyser om kjente symptomer på begynnende levertoksisitet (1). I den danske preparatomtalen oppfordres legene til å opplyse pasienten om symptomer på hepatitt som appetittløshet, tretthet, utilpasshet, oppkast, feber, kløe, ikterus, mørkfarget urin og lys feces og samtidig be dem ta øyeblikkelig kontakt med legen dersom noen av disse skulle oppstå (5). Flere andre kilder gir også lignende anbefalinger angående informasjon til pasienten (6, 7). Ved en begynnende hepatitt vet man at det er en økende risiko for fatale følger desto lenger tid det tar før disulfiram seponeres (1).

Når det gjelder oppfølging av pasienten, anbefales det derfor at leverprøver kontrolleres jevnlig. Stigning i leverprøver, kan medføre at behandlingen bør vurderes avsluttet (8). Som oppfølging anbefaler i tillegg en kilde at pasientene bør få en medisinsk vurdering minst hver 6. måned etter det første halvåret med behandling, uten at det beskrives nærmere hva denne vurderingen bør inneholde (6). Det er for øvrig ikke beskrevet særskilte oppfølgingstiltak knyttet til langtidsbehandling med disulfiram.

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet dokumentasjon som tilsier at det er noen begrensing i behandlingsvarigheten av disulfiram, men sikkerheten ved langtidsbruk ser ikke ut til å være særskilt undersøkt. Det vil uansett måtte gjøres en avveining mellom nytte og risiko for alvorlige bivirkninger. Utfra spørsmålsstillingen, forstår vi at den aktuelle pasienten opplever bruken av disulfiram som nyttig og nødvendig for å klare å holde seg unna alkohol, og i slike tilfeller kan det være riktig å fortsette bruken. Leverprøver bør følges jevnlig ved bruk av disulfiram, uavhengig av behandlingslengde.

1. RELIS database 2008; spm.nr. 2648, RELIS Øst. (www.relis.no).
2. Norsk elektronisk legehåndbok. Alkoholavhengighet, alkoholisme. http://www.legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 30.januar 2017).
3. Crowley P. Long-term drug treatment of patients with alcohol dependence. Australian Prescriber 2015; 38(2):41-3.
4. RELIS database 2011; spm.nr. 423, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no).
5. Legemddelstyrelsen. Preparatomtale (SPC) Antabus. http://www.produktresume.dk/ (Sist endret: 1. april 2016).
6. NICE guidelines. Alcohol-use disorders: diagnosis, assessment and management of harmful drinking and alcohol dependence. https://www.nice.org.uk/guidance/cg115 (Publisert: februar 2011).
7. Clinical Pharmacology 2017 database. Disulfiram. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (sist revidert 15. desember 2015).
8. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Antabus. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7.mars 2016).