Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling med Remifemin mot hetetokter ved samtidig barneønske



Fråga: Allmennlege spør angående bruk av Remifemin (klaseormedrue) mot hetetokter. Det gjelder en kvinne i siste halvdel av førtiårene med barneønske, men der det ikke er snakk om aktivt forsøk på å bli gravid. Det er ønskelig med behandling som ikke går ut over fertilitet, og legen spør om Remifemin er trygt med tanke på dette.

Svar: Remifemin inneholder naturmiddelet klaseormedrue (Cimicifuga racemosa (CR), Black cohosh). Dette er et plantebasert legemiddel som tradisjonelt har vært brukt mot klimakterieplager, men der man ikke kjenner eventuell virkningsmekanisme eller aktive substanser. De plantebaserte legemidlene har samme krav til kvalitet når det gjelder produksjon, men betydelig reduserte krav til dokumentasjon av effekt og sikkerhet, sammenlignet med legemidler (1). Det er funnet motstridende dokumentasjon på effekten av klaseormdrue på menopausale plager i ulike studier og det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner når det gjelder effekt og bivirkninger (2, 3).

Vi finner ikke dokumentasjon på redusert fertilitet knyttet til bruk av Remifemin ved søk i medisinsk litteratur og slike effekter synes ikke å være studert (4). Den eneste dokumentasjonen vi finner på en eventuell effekt av klaseormdrue på fertilitet, er enkelte studier der CR er gitt enten alene eller som tillegg til Klomifen, som del av ovulasjonsstimulerende behandling til kvinner med PCOS. Forfatterne konkluderer blant annet med en mulig ovulasjonsstimulerende effekt av CR ved slik behandling hos den aktuelle pasientgruppen (5, 6). Dokumentasjonsgrunnlaget for dette er begrenset og vi har ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt dette kan være overførtbart til andre pasientgrupper. Når det gjelder bruk av Remifemin i en eventuell graviditet, kan dette ikke anbefales ettersom det ikke foreligger informasjon om sikkerhet knyttet til slik bruk (4, 7, 8).

KONKLUSJON
Det finnes svært lite litteratur som omhandler en eventuell påvirkning av fertilitet knyttet til bruk av Remifemin. Remifemin er et plantebasert legemiddel med betydelig reduserte krav til dokumentasjon av effekt og sikkerhet sammenlignet med legemidler. Bruk av Remifemin under en eventuell graviditet kan ikke anbefales, ettersom det ikke foreligger informasjon om sikkerhet knyttet til slik bruk.

Referenser:
  1. Fleiner HF, Roland PH. Plantebaserte produkter - hva vet vi? www.relis.no (Publisert 17. mars 2017).
  2. RELIS database 2016; spm.nr. 7934, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  3. RELIS database 2016; spm.nr. 7246, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  4. FASS. Remifemin. http://www.fass.se/ (Sist endret: 7. februar 2017).
  5. Kamel H. Role of phyto-oestrogens in ovulation induction in women with polycystic ovarian syndrome. European Journal of Obstetrics & Gynecology and Reproductive Biology 2013; 168: 60-63.
  6. Shahin A, Mohammed S. Adding the phytoestrogen Cimicifugae Racemosae to clomiphene induction cycles with timed intercourse in polycystic ovary syndrome improves cycle outcomes and pregnancy rates - a randomized trial. Gynecological endocrinology 2014; 30(7): 505-510.
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Remifemin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. desember 2014).
  8. Natural Medicines. Remifemin. http://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Lest: 30. mars 2017).