Pregabalin og rebound
Fråga: Lege har en pasient som har brukt Lyrica (pregabalin) 600 mg pr. døgn over lengre tid (minst 6 måneder) på grunn av en generalisert angstlidelse. Lyrica er ikke instituert av undertegnede, men av annen lege. Han har ikke hatt sikker effekt av medikamentet, og nå har han vært under gradvis nedtrapping til 0 etter eget ønske. Siste dose tatt 6. mai. Han har hatt betydelige plager under nedtrappingen – først og fremst i form av svetting, kløe, press i brystet og generell angstfølelse. Delvis oppfatter jeg disse symptomene som en tilbakekomst av de opprinnelige symptomer han hadde, delvis kan de være uttrykk for abstinenssymptomer. Han spør meg hvor lenge abstinenssymptomene vil vare. Dette kan jeg faktisk ikke svare på. Kan dere svare på dette? Fra en ved en overlege psykiatrisk poliklinikk.
Svar: Pregabalin foretrekkes av enkelte rusmisbrukere for å dempe abstinens knyttet til stoffer de inntar, men kan selv gi seponeringsreaksjoner. Det pasienten beskriver er delvis rebound-effekter (symptomer man opprinnelig brukte legemidlet for som kommer tilbake i mer uttalt grad enn det som var utgangspunktet for behandlingen), som generelt regnes som forbigående i løpet av uker-mnd. De utløses gjerne ved bråseponering, men selv gradvis seponering kan også utløse de. Hos noen pasienter kan de bli mer langvarige ut fra individuelle forhold, og de kan være forårsaket av vedvarende grunnsykdom. Generelle råd for håndtering av seponeringsreaksjoner er beskrevet (1). Det kanskje aller viktigste rådet er informasjon til og medvirkning fra pasienten om at de vanligvis er forbigående.
Seponeringsreaksjoner som inkluderer nye symptomer (seponeringssyndrom) som insomni, kvalme, hodepine og diaré er også observert i kliniske studier ved bråseponering av pregabalin. Det anbefales derfor å trappe ned pregabalin over minst en uke (2). Vi har tidligere fått spørsmål om behandling av mer akutt abstinens etter bruk av høye doser pregabalin med klonidin (3), men det finnes lite dokumentasjon på slik behandling.
I første omgang informere og avvente. Evt vurdere om pasienten trenger annen og mer effektiv medikamentell evt kognitiv (hvis egnet) behandling for sin generell angstlidelse. Iverksetting av dette kan lindre grunnlidelsen inkludert evt seponeringsreaksjoner.
Referenser:- Schjøtt J, Raknes G. Håndtering av seponeringsreaksjoner. Tidsskr Nor Legeforen nr. 1, 2010; 130: 37–8.
- RELIS database 2012; spm.nr. 7554, RELIS Vest. (www.relis.no/database)
- RELIS database 2015; spm.nr. 10108, RELIS Vest. (www.relis.no/database