Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av klorprotiksen og metylfenidat



Fråga: Henvendelse fra lege vedrørende en pasient som behandles med inntil 115 mg klorprotiksen (Truxal), samt metylfenidat (Ritalin) daglig. Er det interaksjoner mellom disse to legemidlene? Påvirker disse QT-tid? Spørsmålsstiller er for øvrig kjent med at antipsykotika gir økt risiko for blodpropp som klasse, men lurer på om det er knyttet særlig høy risiko til klorprotiksen.

Svar: Interaksjoner mellom klorprotiksen og metylfenidat Et søk i den nasjonale og i internasjonale interaksjonsdatabaser avdekker ingen kjente interaksjoner mellom klorprotiksen og metylfenidat.

Forlenget QT-tid
En tidligere RELIS-utredning henviser til preparatomtalen og et elektronisk oppslagsverk, som begge angir at metylfenidat ikke gir noen klinisk relevant økt QT-tid (1, 2). Vi har ikke funnet noen nytilkommet informasjon som motstrider dette.

RELIS har tidligere mottatt spørsmål vedrørende klorprotiksen og QT-tid (3). Utredningene viser til at forlengelse av QT-tid er en klasseeffekt av antipsykotika og at det er regnet som en doserelatert bivirkning. Vi har ved et oppdatert litteratursøk ikke funnet at klorprotiksen utover dette skal utgjøre en særskilt risiko. Preparatomtalen angir en praktisk tilnærming til klorprotiksenbehandling og QT-problematikk (4): «EKG skal kontrolleres før behandling initieres. Klorprotiksen er kontraindisert hvis QTc intervallet er over 450 msek for menn og 470 msek for kvinner ved baseline. Behovet for EKG monitorering vurderes individuelt under behandlingen. Hvis QT er forlenget reduseres dosen, hvis QTc er >500 msek avbrytes behandlingen».

Klorprotiksen og tromboserisiko
RELIS har tidligere mottatt henvendelser vedrørende tromboserisko ved bruk av klorprotiksen og andre antipsykotika (5, 6). Det konkluderes med at behandling med antipsykotika bør ansees å utgjøre en potensiell risikofaktor for venetrombose, særlig hos pasienter over 65 år. Hvorvidt type antipsykotika har betydning for risikoen er ikke avklart. Risikoen har vært rapportert å være høyest de 3 første månedene etter oppstart av behandling med antipsykotika. Vi har ved et oppdatert litteratursøk ikke funnet at det utover denne klasseeffekten skal være særskilt risiko knyttet til klorprotiksen.

KONKLUSJON
Det fremkommer ingen kjente interaksjoner mellom klorprotiksen og metylfenidat. Metylfenidat er ikke funnet å føre til noen klinisk relevant økning i QT-tid. Klorprotiksen er kontraintisert ved forlenget QT-tid, og det anbefales å følge pasienten med EKG. Antipsykotika er som klasse regnet for å være assosiert med økt fare for trombose. Det synes utover dette ikke å være særskilt risiko knyttet til klorprotiksen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. februar 2017).
  2. RELIS database 2015; spm.nr. 10343, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. RELIS database 2014; spm.nr. 8655, RELIS Vest. (www.relis.no)
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Truxal. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 07. august 2014).
  5. RELIS database 2017; spm.nr. 4705, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  6. RELIS database 2014; spm.nr. 3735, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)