Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metylfenidat og økt puls



Fråga: En kvinne i 20-årene har nylig startet med metylfenidat med modifisert frisetting (Ritalin kapsler), har kommet opp i dose på 30 mg, men redusert denne til 20 mg grunnet bivirkning i form av økt puls. Tidligere puls på 48, etter oppstart av metylfenidat fått puls på 80 slag/minutt. Kan hun fortsette med metylfenidat-behandling for ADHD? Hvilken annen ADHD-behandling kan være aktuell? Henvendelse fra en lege.

Svar: Det er ikke funnet konkrete anbefalinger vedrørende hva som regnes som akseptabel pulsøkning ved behandling med metylfenidat. Risikoen som er forbundet med økt puls er relatert til om det foreligger kjente underliggende kliniske tilstander som kan forverres av høy puls (1,2). I spørsmålsstillingen nevnes ikke slike tilstander eller andre risikofaktorer hos pasienten eller i familiehistorien, og behandler kan vurdere om det er behov for utvidet utredning av dette. Hvis pulsøkningen er basert på få målinger, kan det i tillegg vurderes om verdien bør bekreftes ved 24-timers måling eller flere kontroller.

I preparatomtalen beskrives at ved langtidsbehandling med metylfenidat utviklet 8,6 % av pasientene med en normal startpuls en høy puls på >100 slag/min ved minst en av kontrollvisittene sammenlignet med 3,4 % i placebogruppen (2). En annen kilde omtaler en gjennomsnittlig pulsøkning på 3-10 slag/minutt ved behanding med metylfenidat (1). Toleranse for pulsøkning er ikke påvist og man kan dermed ikke regne med en reduksjon av pulsen over tid ved fortsatt bruk av metylfenidat (1).

En studie viste en tydelig konsentrasjonsavhengig effekt av metylfenidat på økning i blodtrykk og puls (3). Bruk av depotformuleringer kan dermed være gunstig med hensyn til å unngå store svingninger i legemiddelrelatert økning i pulsen. Kvinnen bruker i dag metylfenidat med modifisert frisetting, som gir to konsentrasjonstopper tilsvarende inntak av to korttidsvirkende tabletter med metylfenidat med rundt 4 timers intervall (2).

Pulsøkning som bivirkning, er kjent for alle sentralstimulerende, men også for atomoksetin (Strattera) (4). Det er vanskelig å rangere de ulike legemidlene ut fra risikoen for pulsøkning. Individuelle forskjeller i bivirkninger og effekt gjør at kvinnen kan prøve ut annen ADHD-behandling dersom det blir aktuelt ut fra en samlet vurdering.

VURDERING:
Pasienten er ung og ut fra tilgjengelig litteratur vurderer vi ikke en pulsøkning til 80 slag/minutt som kontraindisert for videre behandling. Dette forutsetter at det ikke foreligger eller påvises andre forhold eller kliniske tilstander som kan forverres av økt puls. Videre behandling påvirkes i tillegg av behandlingseffekt og pasientens toleranse for pulsøkningen.

Referenser:
  1. Berger S. Cardiac evaluation of patients receiving pharmacotherapy for attention deficit hyperactivity disorder. Version 28.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. august 2017).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 17. februar 2017).
  3. Li L, Wang Y et al. Exposure-response analyses of blood pressure and heart rate changes for methylphenidate in healthy adults. J Pharmacokinet Pharmacodyn 2017; 44(3): 245-262.
  4. RELIS database 2016; spm.nr. 6740, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)