Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bromokriptin som laktasjonshemming ved postpartumpsykose



Fråga: Sykehuslege spør om en kvinne med postpartumpsykose som behandles med antipsykotika. Spørsmålet er om de kan gi bromokriptin (Parlodel) for å hemme melkeproduksjon? Det står i Felleskatalogen at bromokriptin ikke skal gis ved alvorlig psykisk lidelse.

Svar: Vi fraråder på det sterkeste at denne pasienten får bromokriptin som laktasjonshemming. Under følger flere årsaker til dette.

Alvorlige bivirkninger
Bromokriptin ble i en rekke land trukket tilbake som laktasjonshemmende legemiddel rundt 1995-96 grunnet en høring i USA. Til grunn lå flere rapporter om alvorlige bivirkninger, inkludert hypertensjon, kramper og hjerneslag. FDA vurderte rundt 1990 at rapportene om alvorlige bivirkninger og død var såpass mange at den marginale effekten bromokriptin har på hemming av postpartum melkeproduksjon ikke oppveier risikoen (1).

Risiko ved psykisk sykdom
Det er lite studier på emnet, kun enkelt kasusrapporter. En oversiktsartikkel har gjennomgått bruk av bromokriptin og karbegolin (Dostinex) som laktasjonshemming og om det kan utløse psykose hos tidligere friske, gi psykosetilbakefall, eller forverring av symptomer hos mødre med tidligere psykisk sykdom. Oversiktsartikkelen konkluderte med at disse medisinene bør unngås når det enten er kjent postpartumpsykose eller bipolaritet i familien, eller hos pasienten selv (2). I preparatomtalen til bromokriptin er det oppgitt at symptomer på, eller tidligere alvorlige psykiske lidelser, er en kontraindikasjon (3).

Interaksjon med antipsykotika
Bromokriptin er en dopaminagonist. De fleste antipsykotika er dopaminantagonister. Det er vanskelig å forutsi effekten av antipsykotika ved samtidig bruk av bromokriptin, men redusert effekt av både agonist og antagonist er naturlig å anta (3).

Ikke-medikamentelle tilak
Det er begrenset bevis for effekten til bromokriptin på hemming av fysiologisk laktasjon (2). I tillegg har man ikke-medikamentelle tiltak med god effekt som oppbinding av bryster, unngå stimulering av brystvorter og smertelindring. Dette er klart anbefalt fremfor medisiner fordi risikoen ved tilgjengelige medisiner er mye høyere enn nytten (4).

KONKLUSJON
Pasienten har en postpartum psykose. Hun bør absolutt ikke behandles med bromokriptin for å hemme laktasjon. Det finnes ikke-medikamentelle tiltak som kan brukes, som f.eks. oppbinding av bryster og smertelindring.

Referenser:
  1. RELIS database 2002; spm.nr. 148, RELIS Øst. (www.relis.no)
  2. Snellen M, Power J et al. M. Pharmacological lactation suppression with D2 receptor agonists and risk of postpartum psychosis: A systematic review. Aust N Z J Obstet Gynaecol. 2016 Aug;56(4):336-40.
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Parlodel. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 5. mars 2015).
  4. Berens, P. Overview of postpartum care V 66.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 14. september 2017).