Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av sovemedisin til gravid



Fråga: Fastlege spør angående bruk av sovemedisin til en kvinne som er gravid i første trimester. Kvinnen har slitt med depresjon, men er nå bedre. I perioder sliter hun fortsatt veldig med søvnen og det kan bli behov for behandling av søvnvanskene i perioder, for å unngå forverring av depresjonen. Før graviditeten har hun brukt zopiklone og alimemazin (Vallergan) i perioder. Spørsmålet gjelder hva slags sovemedisin kvinnen nå kan bruke under graviditeten, i perioder der søvnproblemet er størst.

Svar: Antihistaminer
Førstegenerasjons antihistaminer er gjerne de medisinene som forsøkes først hos gravide som har behov for farmakologisk behandling av søvnvansker. Det er lang erfaring med bruk av disse medisinene til gravide med svangerskapskvalme, men antihistaminers effekt som sovemedisin er lite dokumentert. Medisinene kan også gi problemer med hang-over (1, 2). Når det gjelder alimemazin (Vallergan), finnes det lite dokumentasjon for bruk av denne hos gravide og RELIS har derfor gitt råd om at andre antihistaminer bør foretrekkes. Prometazin (Phenergan) er et antihistamin som det finnes mye erfaring med til bruk hos gravide, og det er ikke påvist teratogene effekter knyttet til dette medikamentet (1, 3). Dette gjelder også for doksylamin (Zonat), som er et antihistamin med uttalt sedativ effekt. Doksylamin har blitt brukt i flere andre land i mange år, både ved søvnvansker og mot svangerskapskvalme (4).

Z-hypnotika
Det er relativt begrenset med dokumentasjon for bruk av zopiklon og zolpidem under graviditet, men tilgjengelige data har ikke vist en økt risiko for misdannelser. Enkelte studier har funnet en sammenheng mellom bruk av benzodiazepinlignende sovemedisiner hos mor og prematur fødsel, lav fødselsvekt og/eller at fosteret er lite i forhold til svangerskapets lengde. Datagrunnlaget er imidlertid begrenset, og det kan ikke utelukkes at effektene skyldes konfunderende faktorer. Som for alle andre sentralvirkende legemidler er det forventet at bruk av zopiklon og zolpidem gjennom graviditeten eller i tredje trimester kan utløse neonatale adaptasjonssymptomer hos det nyfødte barnet (1, 5).

Valg av sovemedisin
Det finnes ikke noe direkte førstevalg blant de ulike sovemedisinene til gravide pasienter. Valg mellom ulike sovemedisiner til gravide bør gjøres på individuell basis. Valget vil være avhengig av hvordan søvnproblemene hos den gravide arter seg (innsovningsvansker, dårlig søvnkvalitet, avbrutt søvn og/eller for tidlig oppvåkning) og bakgrunnen for søvnproblemene (1). RELIS har tidligere skrevet en artikkel om valg av sovemedisiner til gravide, og det vises til denne for mer utfyllende informasjon om søvnvansker hos gravide og behandling av dette (1).

Felles for alle sovemedisiner er at de bare er registrert for korttidsterapi, og vanligvis ikke anbefalt ut over 2-4 uker. Det er ikke god dokumentasjon for at hypnotika har effekt ved kroniske eller vedvarende søvnvansker og langvarig bruk av sovemidler kan opprettholde og forverre søvnproblemer. Ved behov for legemiddelbehandling over lengre tid anbefales intermitterende dosering (2).

Referenser:
  1. G Havnen, H Lindland et al. Valg av sovemedisiner til gravide. Utposten 2015; 44(5): 42-4.
  2. RELIS database 2016; spm.nr. 6268, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  3. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Alimemazin, Prometazin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/janusmed-fosterpaverkan/ (Søk: 11. desember 2017).
  4. RELIS database 2017; spm.nr. 6420, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  5. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Zopiklon. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/janusmed-fosterpaverkan/ (Søk: 11. desember 2017).