Filmdrasjering, resoribletter og smeltetabletter.
Fråga: En farmasøyt har to spørsmål angående tablettformulering. Hvorfor er fenoksymethylpenicillin tabletter filmdrasjert? Kan dette ha noe å gjøre med evt. superinfeksjoner i munnhulen? Så lurer spørsmålstilleren på den eksakte definisjonen av begrepene resoriblett (for eksempel Nitroglycerin) og smeltetablett (for eksempel Clarytin-S).
Svar: Tabletter kan være forsynt med et overtrekk av sukker, vannløselig cellulosefilm etc. (tidligere kalt drasjéer). Overtrekket gjør tabletten lettere å svelge, dekker over ubehagelig smak og beskytter legemidlet (1). Overtrekket (drasjélaget) kan også benyttes til å forsinke starten på absorpsjonen (f.eks. magesaft- eller spyttresistent drasjering) eller til å nedsette absorpsjonshastigheten (depotvirkning). Fenoksymetylpenicillin har dårlig smak (2), og vi antar at dette for de fleste preparatene er grunnen til drasjeringen.
Behandling med penicillin generelt endrer normalfloraen og kan føre til superinfeksjoner med penicillinresistente organismer som Pseudomonas og Candida, særlig ved langvarig behandling (3). Da slike infeksjoner også oppstår ved parenteral behandling kan dette være systemiske effekter. I studier hvor man har rekolonisert munnhulen med alfastreptokokker etter en avsluttet antibiotikabehandling fant man at dette ga færre residiv av streptokokk tonsillitt (4,5). Det synes som om alfastreptokokker i munnhulens normalflora beskytter mot halsinfeksjoner med gruppe A streptokokker (4,5). Gruppe A streptokokker og alfastreptokokker er begge følsomme for fenoksymetylpenicillin, men MIC-verdien er ti ganger høyere for alfastreptokokker (3). I et forsøk om å lage et fenoksymetylpenicillin preparat som sparer normalfloraen i munnhulen har man utviklet tabletter med spyttresistent coating (Kåvepenin), som gir lavere penicillinkonsentrasjoner i spytt direkte etter tablettinntak (Quiding) enn en konvensjonell tablettformulering (3). Det kan derfor tenkes at tabletter med spyttresistent coating vil påvirke alfastreptokokker i munnhulen i mindre grad enn andre tabletter. Vi har imidlertid ikke funnet publiserte studier med adekvat design som kan dokumentere at dette har klinisk relevans.
Felleskatologteksten bruker begrepet smeltetabletter om noen få preparater (f. eks. Clarityn-S Maxalt Rapitab, Zofran). For andre (f. eks. Pepcidin Rapitab) brukes begrepet munnløselige tabletter. Disse preparatene har til felles at tabletten lett disintegrerer i munnen, og så kan svelges sammen med spyttet. Væsketilførsel er for noen preparater eventuelt ikke nødvendig. I utenlandske legemiddelkataloger bruker man andre begrep om disse tablettene (i Sverige frystorkade eller munlöslige tabletter, i anglosaksiske land orally disintegrating tablets). Vi har ikke funnet at det finnes noen enslydende farmasøytisk definisjon for slike preparater. Preparatenes biotilgjengelighet er basert på gastrointestinal absorpsjon på samme måte som vanlige tabletter.
Resoribletter defineres i Norsk legemiddelhåndbok (1) og ulike norske lærebøker som lett løselige tabletter som legges under tungen. Virkestoffet absorberes gjennom slimhinnen. Biotilgjengeligheten er avhengig av absorpsjonsprosessen i munnslimhinnen, og slike preparater er dermed farmakokinetisk vesentlig forskjellig fra preparatene nevnt ovenfor.
Konklusjon:
Fenoksymetylpenicillin tabletter er filmdrasjerte på grunn av smaken. Fenoksymetylpenicillin preparatet Kåvepenin har en spyttresistent coating som tenkes å forhindre påvirkning av alfastreptokokker i munnhulen. Den kliniske betydningen av dette er uklar. Smeltetabletter er en betegnelse enkelte firma bruker om tabletter som lett disintegrerer i munnen, men virkestoffet absorberes i magetarmkanalen som vanlige tabletter. Virkestoffet i resoribletter absorberes derimot via munnslimhinnen.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 1998-99: 933.
- Quiding H et al. Saliva-resistant coating of tablets prevents oral release of penicillin. Eur J Clin Pharmacol 1998; 54: 749-52.
- Reynolds JEF, editor. Benzylpenicillin Sodium. Martindale. The Extra Pharmacopoeia Micromedex database. vol. 103.
- Roos K et al. Alpha-Streptococci as supplementary treatment of recurrent streptococcal tonsillitis: A randomized placebo-controlled study. Scand J Infect Dis 1993; 25: 31-5.
- Roos K et al. Interfering alpha-streptococci as a protection against recurrent streptococcal tonsillitis in children. Abstract. Int J Ped Otorhinolaryngol 1993; 25: 141-8.