Frågedatum: 2018-03-18

RELIS database 2018; id.nr. 12354, RELIS Vest

Levende vaksiner til barn som er eksponert for immunsuppressiva via morsmelk

Fråga: Sykepleier spør vedrørende bruk av medisiner mot Crohns sykdom ved samtidig amming, for eksempel prednisolon, mesalazin og sulfasalazin. RELIS har tidligere svart at det ikke er kontraindisert med amming ved bruk av slike medisiner, men hvordan er det å vaksinere barnet med levende vaksiner når mor går på slike medisiner?

Svar: Det er vanskelig å gi et konkret svar på om ulike legemidler som brukes ved Crohns sykdom hos mor har betydning for vaksinering av diebarnet. Vi kan imidlertid ikke se at det er dokumentert at prednisolon, mesalazin og sulfasalazin via amming påvirker barnets immunforsvar i tilstrekkelig grad til at levende svekkede vaksiner er frarådet. Problemstillingen utdypes i det følgende.

Legemidler som påvirker immunsystemet (kortikosteroider, cytostatika og andre immunmodulerende legemidler) kan ha betydning for alle levende vaksiner, i det risikoen for generalisert vaksine(virus)infeksjon øker når immunsystemet svekkes (1). Blant vaksinene som gis til barn i barnevaksinasjonsprogrammet er rotavirusvaksine og MMR-vaksinen levende, svekkede vaksiner (2).

I Folkehelseinstituttet sin vaksinasjonsveileder er det angitt at rotavirusvaksine ikke anbefales til personer med alvorlig nedsatt immunforsvar. Det legges til at immunsuppressiva brukt av mor under svangerskap eller amming kan føre til langvarig immunsvikt hos barnet (1). Utover dette kan vi ikke se at det er gitt noen anbefalinger i vaksinasjonsveilederen om vaksinasjon av barn som ammes av mødre som bruker legemidler med immunsupprimerende egenskaper. Vi har heller ikke funnet andre kilder som informerer om vaksinering av diebarn hvis mødre bruker prednisolon, mesalazin eller sulfasalazin, som nevnt i spørsmålsstillingen.

Prednisolon går i lav grad over i morsmelk, og det er ikke rapportert om bivirkninger hos brysternærte spedbarn (3). Sulfasalazin passerer over i morsmelken og konsentrasjonen i melken er avhengig av dosen gitt til moren. De fleste kilder vurderer at barn som er fullbårne kan ammes av mødre som får opptil 2 g/dag. Sulfasalazin skal ikke brukes ved amming av premature, barn som har hyperbilirubinemi eller glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel (4). Mesalazin tas i liten grad opp fra tarmen, og lite av legemidlet går følgelig over i morsmelken (5).

Det er forskjeller i grad av immunsuppresjon forbundet med ulike legemidler som brukes ved Crohns sykdom, og dette vil også være relatert til dose. Ved amming må det også tas med i vurderingen i hvilken grad legemidlet går over i morsmelk. Til tross for at prednisolon, sulfasalazin og mesalazin kan hemme immunforsvaret, har RELIS tidligere vurdert at dette trolig ikke er av klinisk betydning med tanke på påvirkning på diebarnets immunforsvar (6). Det vil si at det ikke er sannsynlig at barnets immunforsvar blir alvorlig svekket.

Det er vanskelig å foreta en vurdering på generell basis for legemidler brukt ved Crohns sykdom. I mange tilfeller vil kvinnen i tillegg ha vært behandlet under svangerskapet. Vi vil henvise spørsmålsstiller til vaksinerådgivningstelefonen for helsepersonell ved Folkehelseinstituttet. Denne kan kontaktes alle hverdager mellom klokken 13:00-14:30 på telefon 21 07 70 00 eller på e-post: vaksine@fhi.no (7).

VURDERING
Generelt sett bør ikke levende, svekkede vaksiner, som rotavirusvaksine og MMR-vaksine, gis til personer som er immunsupprimerte. Vi kan imidlertid ikke se at det er kjent at mors bruk av prednisolon, mesalazin og/eller sulfasalazin kan føre til betydelig immunsuppresjon hos diebarnet. Vi anbefaler kontakt med vaksinerådgivningstelefonen for å diskutere individuelle problemstillinger.

1. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler. Vaksinasjon ved immunsvikt. https://fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/ (Publisert: 5. februar 2018).
2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Vaksiner, Glukokortikoider, Sulfasalazin. http://legemiddelhandboka.no/ (Lest: 16. mars 2018).
3. RELIS database 2016; spm.nr. 6771, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
4. RELIS database 2014; spm.nr. 9470, RELIS Vest. (www.relis.no)
5. RELIS database 2017; spm.nr. 11763, RELIS Vest. (www.relis.no)
6. RELIS database 2001; spm.nr. 770, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
7. Folkehelseinstituttet. Beredskaps- og vakttelefoner ved Folkehelseinstituttet. https://fhi.no/om/om-fhi/fhi/obs-beredskapstelefoner-ved-folkehe/ (Lest: 16. mars 2018).