Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Avgrenset utslett som mulig bivirkning av antipsykotikum



Fråga: Lege spør angående pasient med kombinasjonsbehandling med flere antipsykotika. Pasienten behandles med depotinjeksjoner med haloperidol (Haldol) og paliperidon (Xeplion). Serumkonstrasjonsmålinger utført tidligere i år viser konsentrasjoner innenfor referanseområdene for disse medikamentene. I tillegg kvetiapin (Seroquel) tabletter, med serumnivå innenfor referanseområdet. Pasienten bruker videre biperiden (Akineton) i relativt høy dose, hydroksyzin (Atarax) og alimemazin (Vallergan). Nylig fikk pasienten en lesjon med skarpt begrenset, erytemaøst utslett med keratose, uten kløe eller smerte, på en av ekstremitetene. Ikke eksem eller psoriasis i anamnesen. Behandler mistenker legemiddelutløst utslett. Hvilket av pasientens legemidler er det mest naturlig å mistenke, og hvilket medikament anbefales som erstatning dersom det mistenkte legemiddelet skal seponeres? I spørsmålet er det oppgitt en del legemidler som av ulike årsaker er kontraindisert for denne pasienten.

Svar: Antipsykotiske medikamenter kan utløse hudreaksjoner. Forekomsten er vanskelig å anlså, men er i én studie angitt til 0.03% (1). Hudreaksjoner er mindre vanlige under behandling med antipsykotika enn behandling med for eksempel stemningsstabiliserende medikamenter (2). Én studie fant at risiko for psoriasis kunne være noe redusert under behandling med antipsykotiske medikamenter (2).

I de fleste tilfeller av hudreaksjoner utløst av nevroleptika er lesjonene/eksanthemet relativt utberedte/diffuse, gjerne symmetrisk, eller generaliserte (3). I tillegg er kløe et symptom hos omkring 50% av pasienter med legemiddelrelaterte hudreaksjoner. Legemiddelutløst eksanthem kan forekomme kort tid etter oppstart av behandlingen, men også etter at pasienten har stått på medikamentet over tid.

Hos den aktuelle pasienten var det på tidspunktet spørsmålet ble stilt snakk om en enkeltstående lesjon med innslag av keratose. Vi har ikke funnet litteratur som tilsier at det er sammenheng mellom medikamentene pasienten står på, og forekomst av hudlesjoner med keratose. Det er ikke mulig å peke på ett av pasientens legemidler som mer sannsynlig årsak til hudlesjon dersom en likevel skal sette hudlesjonen i sammenheng med bruk av antipsykotisk medikament.

Det er beskrevet et komplekst sykdomsbilde med kontraindikasjon mot flere medikamenter, og faktorer som vanskeliggjør monitorering med serumkonsentrasjonsmålinger og biokjemisk oppfølgning. Det anbefales at pasienten undersøkes av dermatolog med henblikk på ikke-medikamentelle årsaker til utslett. Dersom den aktuelle lesjonen ikke lar seg diagnostisere og/eller behandle med f.eks. krem/salve, må en gjennomføre en grundig vurdering av symptomer/plager knyttet til lesjonen, veid mot risiko for forverring av grunnlidelse ved seponering av antipsykotiske medikamenter.

Referenser:
  1. Lange-Asschenfeldt C, Grohmann R, et al. Cutaneous adverse reactions to psychotropic drugs: data from a multicenter surveillance program. J Clin Psychiatry. 2009; 70(9): 1258-65.
  2. Brauchli YB, Jick SS, et al. Lithium, antipsychotics, and risk of psoriasis. J Clin Psychopharmacol. 2009; 29(2): 134-40.
  3. Mitkov MV, Trowbridge RM, et al. Dermatologic side effects of psychotropic medications. Psychosomatics. 2014; 55(1): 1-20.