Frågedatum: 2018-10-11

RELIS database 2018; id.nr. 12811, RELIS Vest

Probiotika til spedbarn med kolikk

Fråga: Spørsmålet gjelder anbefalinger på helsestasjonene vedrørende bruk av probiotika dråper som tiltak ved kolikk der barnet ammes. Det er tidligere ikke anbefalt og nå er det ny forskning på Helsebiblioteket som sier at dette kan brukes. Hva er siste nytt?

Svar: Semper dråper inneholder melkesyrebakterien Lactobacillus reuteri (L. reuteri) Protectis®, og omtales gjerne som probiotika. Det er Mattilsynet og Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) som har det formelle ansvaret for vurdering av denne type produkter (1).

I mars 2016 ble det publisert en risikovurdering fra VKM på probiotika (L. reuteri) brukt i kosttilskudd til friske barn i alderen 0-3 år. Hovedbudskapet er at tarmfloraen til spedbarn og små barn ikke er ferdig utviklet, og at man ikke kan utelukke at en kontinuerlig tilførsel av en spesifikk bakteriestamme over en lengre periode kan ha uønskede langtidseffekter på denne utviklingen. Dette ses i sammenheng med en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem (1, 2).

RELIS har også tidligere utredet bruk av melkesyrebakterier til nyfødte, hvor VKM sin rapport inngikk vurderingen (1). Det ble også vist til pediatriveilederen fra Norsk barnelegeforening, som på dette tidspunktet anga at tre studier hadde vist signifikant effekt av L. reuteri på kolikkbarn som ammes, med referanse til en meta-analyse fra 2013 (1, 3). RELIS bemerket imidlertid at forfatterne av meta-analysen konkluderte med at det forelå manglende dokumentasjon for rutinemessig bruk av probiotika til spedbarn og etterlyste flere studier med høyere kvalitet. På bakgrunn av dette konkluderte RELIS med at det ikke anbefales rutinemessig bruk av probiotika (L. reuteri/Semper dråper) i behandlingen av spedbarnskolikk (1).

Anbefalingene fra Norsk barnelegeforening om kolikk hos spedbarn er nylig revidert. Veilederen angir at en meta-analyse fra 2018 av fire randomiserte studier på L. reuteri konkluderer med en signifikant effekt hos barn som ammes (4). Meta-analysen har sammenlignet varighet av gråt ved dag 7, 14 og 21 hos kolikkbarn som fikk probiotika (L. reuteri) med kolikkbarn som fikk placebo (5). Varighet av gråt var redusert i både placebo- og probiotikagruppen, men var signifikant kortere i probiotika-gruppen dag 7 og 21. Barna i probiotika-gruppen gråt i gjennomsnitt 21 minutter mindre enn barna i placebo-gruppen ved dag 7, og 25 minutter mindre ved dag 21 (5).

Stratifiserte analyser fant at effekten var større for barn som ble ammet sammenlignet med barn som fikk morsmelkerstatning. Blant diebarna gråt barna i probiotikagruppen i henholdsvis 34, 29 og 46 minutter mindre enn barna i placebogruppen ved dag 7, 14 og 21. Effekten var statistisk signifikant ved alle måletidspunkt. Diebarna som fikk probiotika hadde en 2 til 3 ganger større sannsynlighet for behandlingssuksess sammenlignet med diebarna som fikk placebo. Blant barna som fikk morsmelkerstatning ble det ikke funnet noen statistisk signifikante forskjeller mellom L. reuteri-gruppen og placebogruppen, men antall barn var begrenset. Forfatterne av studien konkluderer med at L. reuteri er effektiv i behandling av diebarn med kolikk, men at dokumentasjonen for barn som får morsmelkerstatning er mangelfull (5).

Et anerkjent klinisk oppslagsverk, som også refererer til denne nyere meta-analysen, oppsummerer at selv om randomiserte studier viser at probiotika er assosiert med kortere varighet av gråt, er dokumentasjonen som foreligger noe motstridende og bør veies mot det faktum at kolikk naturlig bedres med tiden (6). Det angis at det dermed ikke er grunnlag for å anbefale rutinemessig bruk av probiotika i behandlingen av spedbarnskolikk, verken for diebarn eller barn som får morsmelkerstatning. I tillegg er probiotikaprodukt klassifisert som kosttilskudd, og de er dermed ikke underlagt samme krav om kvalitet som legemidler. Dersom behandler ønsker å forsøke med probiotika, angir oppslagsverket at det kan være fornuftig å forsøke med L. reuteri fremfor andre probiotika (6).

VURDERING
Den nye meta-analysen endrer etter vår vurdering ikke RELIS sin tidligere konklusjon om at probiotika (Lactobacillus reuteri/Semper dråper) ikke anbefales rutinemessig brukt i behandling av spedbarnskolikk. Dette hovedsakelig fordi det fremdeles ikke kan utelukkes at en kontinuerlig tilførsel av en spesifikk bakteriestamme over en lengre periode kan ha uønskede langtidseffekter hos barnet. Dersom en behandler likevel ønsker å bruke probiotika i tilfeller ved kolikk, kan det være fornuftig å forsøke med L. reuteri fremfor andre probiotika. Det er ikke noe som tyder på at L. reuteri, i de dosene som er anbefalt for spedbarnskolikk, vil føre til bivirkninger eller uønskede kortidseffekter på helsen.

1. RELIS database 2018; spm.nr. 12336, RELIS Vest. (www.relis.no)
2. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. https://vkm.no/ (Publisert: 11. mars 2016)
3. Sung V, Collett S et al. Probiotics to prevent or treat excessive infant crying: systematic review and meta-analysis. JAMA Pediatr 2013; 167(12): 1150-7.
4. Mevold K, Størdal K. 5.11 Kolikk hos spedbarn. Generell veileder i pediatri. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/pediatri/forside (Lest: 10. oktober 2018)
5. Sung V, D'Amico F et al. Lactobacillus reuteri to Treat Infant Colic: A Meta-analysis. Pediatrics 2018; 141(1). pii: e20171811.
6. Turner TL, Palamountain S. Infantile colic: Management and outcome. Version 30.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 12. februar 2018).