

Overdosering av D-vitamin, hyperkalsemi og risiko i graviditet
Fråga: Sykehuslege spør vedrørende en gravid kvinne med kjent MS. I hjemlandet i Øst-Europa har hun vært behandlet med "megadoser" av D-vitamin. Nå er hun gravid i uke 16. D-vitamin ble seponert av nevrolog ved oppdaget graviditet i uke 11. D-vitamin i serum var på hele 524 nmol/L i svangerskapsuke 15. P-PTH er på 1,0 (ref. 1,18-1,37) og forhøyet albumin-korrigert kalsium på 2,60. Legen ønsker en vurdering av eventuell fosterpåvirkning av slik overdosering av D-vitamin i svangerskap.
Svar: Den britiske teratologiinformasjonen (UKTIS) beskriver at det ikke foreligger bevis fra epidemiologiske studier for at vitamin D eller analoger er assosiert med økt risiko for medfødte misdannelser, men at datamengden er begrenset (1).
I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er det imidlertid angitt at det er mistanke om at overdosering av vitamin D kan medføre misdannelser, men at dette ikke er endelig avklart. Erfaring med bruk hos gravide er begrenset (2). Det er ikke angitt noen referanser i denne kilden, og vi kjenner derfor ikke til hvilke misdannelser dette gjelder.
I en randomisert, dobbelt-blindet studie undersøkte man effekter på fosterets utvikling av mors inntak av høye doser vitamin D, opp til 100 mikrogram daglig, under graviditet. Det var ingen teratogene effekter observert hos noen av barna som var blitt eksponert for vitamin D i ulike doser (1).
UKTIS har samlet prospektive data på to graviditeter der kvinnene hadde tatt overdose av vitamin D, definert som inntak av doser høyere enn forskrevet. I den ene graviditeten hadde kvinnen brukt 500 mikrogram vitamin D daglig i uke 31-38. Det var ikke observert negative effekter hos hverken mor eller det nyfødte barnet. I den andre graviditeten inntok kvinnen 30 multivitamin-tabletter med innhold av blant annet 6,25 mikrogram vitamin D per tablett i uke 18. Det ble ikke observert toksiske effekter hos mor og barnet var friskt (1).
For høyt inntak av vitamin D kan føre til hyperkalsemi. Flere kilder angir at symptomatisk hyperkalsemi hos mor under graviditet kan gi føtal hyperkalsemi, og at dette kan tenkes å gi økt risiko for negativt svangerskapsutfall (1, 3), men at det ikke foreligger data som beviser en slik sammenheng (1). Vi finner én kasusrapport som gjelder forbigående neonatal hyperkalsemi etter høyt inntak av vitamin D hos mor i graviditeten (4). I et oppslagsverk er det i tillegg omtalt ett tilfelle av høyt inntak av kalsiumkarbonat i form av antacida under graviditeten som resulterte i neonatal hyperkalsemi og kramper (5).
KONKLUSJON
Det er kjent at høye doser av vitamin D kan gi økt nivå av serumkalsium og bekymringen er derfor knyttet til om høye doser vitamin D kan gi maternell, føtal og/eller neonatal hyperkalsemi, og eventuelle konsekvenser av dette. Et begrenset erfaringsgrunnlag har ikke gitt holdepunkter for at vitamin D i høydose er forbundet med fosterskade. Vi vurderer det slik at når vitamin D-inntaket har gitt asymptomatisk hyperkalsemi, som i det aktuelle tilfellet, er det lite trolig at dette vil føre til negative effekter på barnet når inntaket av D-vitamin nå er stoppet.
- UKTIS (UK teratology information service). Vitamin D in pregnancy. https://www.toxbase.org (Publisert: mai 2013).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Graviditet og legemidler; vitamin D. http://legemiddelhandboka.no/ (Lest: 29. oktober 2018).
- Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 502.
- Reynolds A, O'Connell SM et al. Transient neonatal hypercalcaemia secondary to excess maternal vitamin D intake: too much of a good thing. BMJ Case Rep 2017; doi: 10.1136/bcr-2016-219043.
- Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation 2017; 11th ed.: 198.
