Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger ved de ulike typer migrenebehandling



Fråga: Det ønskes en oversikt over bivirkningene av de ulike typer migrenebehandling. Henvendelse fra en farmasøyt ved et apotek.

Svar: Ikke-medikamentell behandling av migrene er bl.a. å unngå stress, visse typer matvarer, spise regelmessig og ha regelmessige søvnvaner (1). For enklere migrenetilstander kan dette ofte være tilstrekkelig (2). Når det gjelder medikamentell behandling skiller man mellom profylaktisk behandling og anfallskuperende behandling.

Profylaktisk behandling er indisert når pasienten har mere enn ett migreneanfall i måneden. Førstevalgsmidler er betablokkere og serotoninantagonister. Propranolol er den mest brukte ikke-selektive betablokkeren ved migrene, den har effekt i 60 - 80 % av pasientene (1). Dosering er fra 40 mg x 2 og opp til 80 mg x 3 (1). Timolol brukes også. Av de selektive betablokkerne er atenolol også brukt. Bruk av betablokkere som migreneprofylakse synes å være undervurdert i Norge. Bivirkningene er som ellers for betablokkere med tegn på nedsatt perifer sirkulasjon (kalde fingre), sentralnervøse effekter som tretthet, depresjon og mareritt (mest uttalt ved propranolol), og gastrointestinale plager.

Pizotifen brukes også som profylakse (2). Virkningsmekanismen er bla. serotoninagonistisk og -antagonistisk, samt histaminantagonistisk. Hovedbivirkningene er sedasjon og vektøkning. Pga. førstnevnte er det vanlig å ta legemidlet om kvelden. Andre bivirkninger er gastrointestinale, sentralnervøse, bivirkninger i hud og vektøkning. Metysergid er et annet profylaktisk legemiddel mot migrene, og er ergotaminderivat med en serotoninantagonistisk virkning. De hyppigste bivirkninger er kvalme og brekninger. Andre rapporterte bivirkninger er neutropeni, eosinofili og pleuropulmonal fibrose. Medikamentet kan også gi bivirkninger i hjertet. Micromedex database (3) nevner en rapport på 16 pasienter som hadde brukt metysergid i minst 2 år som migreneprofylakse. Disse 16 pasientene fikk alle unormale hjertelyder. Flere mnd. etter seponering var bilydene borte hos 8 av pasientene, minsket hos 2 og uforandret hos de resterende 6. Av disse siste gjennomgikk 2 hjertekirurgi. En tykk fibrotisk ring ble funnet ved aortaroten ved åpningen av venstre koronararterie, samt fortykkede hjerteklaffer. Samme kilde (3) siterer også autopsiresultat av en pasient som hadde brukt metysergid i 3 år, med 3 - 4 legemiddelfrie uker hverte halvår. Dødsårsak var høyresidig hjertesvikt. Obduksjonen viste en fibrotisk fortykning av endokard med fibrose forgrenet over i myokard. Ved bruk av dette medikamentet er man bekymret for utvikling av retroperitoneal fibrose som kan ha fatal utgang, særlig hos personer med kardiovaskulære sykdommer. Derfor er det strengt nødvendig med 3 - 4 medikamentfrie uker hvert halvår.

For kupering av anfall kan lette, reseptfrie analgetika som acetylsalicylsyre og paracetamol brukes (4). Vanlige bivirkninger knyttet til acetylsalicylsyre er gastrointestinale smerter og blødninger. Paracetamol kan gi leveraffeksjon.

Sumatriptan er en selektiv serotoninagonist med virkning på 5-HT1 reseptorer som også brukes til å kupere anfall. En referanse (5) angir at 3 - 5 % av pasienter behandlet med sumatriptan får brystsmerter og at disse kan ha sin opprinnelse i øsofagus. Bivirkningsnævnet i Danmark mottok 17 meldinger om mistenkte kardiovaskulære bivirkningstilfelle av sumatriptan fra introduksjonen i 1991 og ut 1993 (6). De fleste tilfellene gav seg uttrykk i hjertebank, brystsmerter og kvelningsfornemmelser. En oversiktsartikkel (7) angir følgende frekvenser av bivirkninger: kvalme/brekninger 14 %, smaksforstyrrelser 11 %, illebefinnende/svakhet 9 % svimmelhet/omtåkethet 6 % og sedasjon 3 %.

Ergotamin/dihydroergotamin preparater brukes også mot anfall. Disse medikamentene kan gi kvalme, brekninger og magesmerter. Langvarige karspasmer kan forekomme og samtidig bruk av betablokkere øker risikoen. Kontimuerlig bruk av ergotaminpreparater kan gi rebound hodepine som bivirkning (8).

Konklusjon Det finnes ulike alternativer ved medikamentell behandling (anfallskuperende og profylaktisk) av migrene. Alle medikamentene har imidlertid bivirkninger.

Referenser:
  1. Clough C. Treating migraine. Br Med J 1989; 299: 141-2.
  2. Bellavance AJ, Meloche JP. A comparative study of naproxen sodium, pizotyline and migraine in migraine profylaxis. Headache 1990; 30: 710-5.
  3. Drugdex. Drug Evaluations. Methysergide. Micromedex Database 1974-1995; vol. 84.
  4. Welch KMA. Drug therapy of migraine. N Engl J Med 1993; 1476-83.
  5. Houghton LA et al. Is chest pain after sumatriptan oesophageal in origin? Lancet 1994; 344: 985-6.
  6. Gaist D. Sumatriptan (Imigran) og kardiovaskulære bivirkninger. Ugeskrift for Læger 1994; 156: 3055-6.
  7. Plosker GL, McTavish D. Sumatriptan: a reappraisal of its pharmacology and therapeutic efficacy in the acute treatment of migraine and cluster headache. Drugs 1994; 47 (4): 622-51.
  8. Norsk legemiddelhåndbok 1994-95: 323-7.