Frågedatum: 2019-02-13

RELIS database 2019; id.nr. 13095, RELIS Vest

Islam og gelatin i isotretinoin

Fråga: Kan isotretinoin inntas av muslimer? Inneholder gelatinkapslene svinekomponenter, eller er de laget av dyr som ikke er slaktet i henhold til Halal (tillatt ifølge Koranen)? Vet RELIS hvordan Koranen eller det muslimske trossamfunnet stiller seg til nødvendige medisiner der halal-prosedyrer ikke kan garanteres?

Svar: Vurdering Isotretinoinpreparatet som markedsføres i Norge er laget av storfe og inneholder ikke svin. Produsenten har ingen opplysninger om slaktemetode.

Det finnes ingen enhetlig oppfatning av om det er akseptabelt å bruke legemidler som inneholder komponenter fra dyr som ikke er halal. Et flertall av muslimer vil unngå ethvert inntak av svineprodukter om mulig. De aller fleste vil akseptere alle former for legemidler dersom det dreier seg om medisinsk nødhjelp der ingen andre alternativer er tilgjengelige.

Avgjørelsen om det er akseptabelt å bruke preparat med gelatin av usikkert opphav må bli opp til den enkelte pasient, men vi vil anbefale å dokumentere at pasienten har samtykket til bruken og informert om at det ikke kan garanteres at gelatinen er 100% halal.

Bakgrunn
RELIS får med jevne mellomrom spørsmål om inntak av ulike medisiner er forening med religiøs eller annen overbevisning. Dette gjelder innhold av svin (islam og jødedom), storfe (hinduisme), humane komponenter (Jehovas vitner) eller dyr generelt (veganere og vegetarianere). Ofte finnes det ikke nærmere spesifisering av hvordan innholdsstoffene er produsert. For muslimer er problemstillingen aktuell ikke bare gelatin, men også glyserin, heparin, skjellakk, fosfat og andre innholdsstoffer som kan være basert på dyrebein. Flere legemidler inneholder dessuten alkohol (1).

Islam og gelatin
I henhold til koranen kan svin ikke inntas. Produkter fra storfe krever halalslakt. I tillegg er ikke inntak av produkter basert på dyrebein tillatt. For å være garantert halal kan gelatin med andre ord ikke inneholde svinekomponenter, ikke-halalslaktet storfe eller være basert helt eller delvis på dyrebein (1).

RELIS konfererte i 2008 Statens legemiddelverk i forbindelse med utreding av en lignende problemstilling (2). SLV mente da at det ikke var nødvendig å lage en oversikt over om innholdsstoffer var forenlige med ulike religioner. Det er ikke krav til slik angivelse av dyreart verken i Norge eller resten av Europa. SLV viste til et møte med muslimske religiøse ledere arrangert av WHO's kontor i Midt-Østen i 1995 for å diskutere i hvilken grad muslimer kan bruke legemidler og næringsmidler som inneholder stoffer fra urene dyr. Møtet konkluderte med at "stoffer som i utgangspunktet er urene endres i fremstillingsprosessen slik at de regnes som rene. Dette gjelder blant annet gelatin. Nesten alle virkestoffer og hjelpestoffer som fremstilles fra dyr går gjennom en prosess som gjør at de regnes som rene i forhold til religiøse bestemmelser. I de få tilfeller der stoffet ikke endres vesentlig, slik som insulin fra svin, gir religionene unntak med den begrunnelse at legemidlene er livsviktige for pasientene".

Et generelt internettsøk viser at dette ikke er en allment akseptert oppfatning. I en studie hvor ulike religiøse ledere ble kontaktet fant man at muslimer ikke aksepterer gelatin fra ulovlige kilder som svin, bortsett fra i ekstreme situasjoner der det ikke finnes noe annet alternativ. I nødsituasjoner trodde de sunnimuslimske lederne at det til og med var påbudt å bruke slike produkter siden livet regnes som mer hellig enn haram (forbudt) bruk av svin (3).

Isotretinoin
Preparatomtalen (SPC) for det eneste markedsførte isotretinoinpreparatet i Norge oppgir at det har gelatinkapsel, men kommer ikke med ytterligere opplysninger om hvordan gelatinen er produsert (4). I en epost fra produsenten Orifarm opplyses det at gelatinkapselen ikke inneholder svin, men er bovin (storfebasert). Orifarm har ingen opplysninger om slaktemetode, eller om gelatinen er laget på dyrebein. RELIS har ikke forutsetninger for å fortolke ulike religioners kompatibilitet med ulike innholdsstoffer i legemidler. Siden oppfatningene er motstridende vil spørsmålet i stor grad overlates til den enkelte pasient. Ved usikkerhet om legemiddelet er haram, vil vi anbefale at legen journalfører at pasienten er informert, og om pasienten samtykker i eller nekter bruk av produktet. Dette er også noe flere religiøse ledere anbefaler (3).

1. Islamsk råd Norge. Haram tilsetningsstoffer . https://www.irn.no/haraam/ (Lest 13. februar 2019).
2. RELIS database 2008; spm.nr. 3772, RELIS Sør.
3. Eriksson A, Burcharth J, Rosenberg J. Animal derived products may conflict with religious patients’ beliefs. BMC medical ethics. 2013;14:48.
4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Isotreinoin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. oktober 2018).