Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av atomoksetin som behandling ved angstlidelse



Fråga: Lege stiller spørsmål vedrørende pasient som har opplevd klinisk effekt av atomoksetin (Strattera) på angst, blant annet sosial angstlidelse. Indikasjon var ADHD, men pasienten har ikke hatt effekt på ADHD-symptomer. Behandler har anbefalt overgang til SNRI, men spør også om atomoksetins virkningsmekanisme som ren hemmer av noradrenalin-opptak kan medføre at medikamentet har effekt mot angst. Finnes det dokumentasjson for bruk av atomoksetin mot angst?

Svar: Atomoksetin er en selektiv hemmer av noradrenalin-reopptak (1). Inhibisjon av noradrenalin-reopptak er også en av effektene av selektive noradrenalin- og serotonin-reopptakshemmere (SNRI) (2). SNRI er, sammen med selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI), anbefalte førstevalg ved medikamentell behandling mot angst (3).

På gruppenivå tyder resultatene fra en nylig publisert metaanalyse på at SNRI ikke har bedre effekt på angst totalt sett, men effektene av SNRI kan klinisk sees raskere enn effektene for SSRI (4). Det er imidlertid velkjent at individuell behandlingseffekt på enkeltmedikamenter kan variere.

Det er ikke funnet gode studier som på en systematisk måte undersøker effekter av atomoksetin på angst. I Cochrane-databasens gjennomgang av farmakologisk terapi ved sosial angstlidelse er det registrert én studie som har undersøkt atomoksetin mot generalisert angstlidelse, da som monoterapi hos pasienter uten komorbid ADHD. Studien er liten, og resultatene er av Cochrane vurdert å være av svært lav kvalitet, men viste sammenlignbar effekt for atomoksetin og placebo på angstsymptomer (5,6).

Behandling med atomoksetin med indikasjon angst er forskrivning utenfor godkjent indikasjon («off-label»), og behandlende lege påtar seg da et større medisinsk og juridisk ansvar for behandlingen. Dette medfører også at behandlingen ikke er forhåndsgodkjent med tanke på refusjon fra folketrygden, og behandler må søke om individuell stønad på vegne av pasienten (7).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Strattera. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1.april 2016).
  2. Stahl SM. Basic psychopharmacology of antidepressants, part 1: Antidepressants have seven distinct mechanisms of action. J Clin Psychiatry. 1998;59 Suppl 4:5-14.
  3. Norsk elektronisk legehåndbok. Generalisert angstlidelse. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 29. november 2018).
  4. Jakubovski E, Johnson JA et al. Systematic review and meta-analysis: Dose-response curve of SSRIs and SNRIs in anxiety disorders. Depress Anxiety. 2019 Mar;36(3):198-212.
  5. Williams T, Hattingh CJ et al. Pharmacotherapy for social anxiety disorder (SAnD). Cochrane Database Syst Rev 2017; 10: CD001206.
  6. Ravindran LN, Kim DS et al. A randomized controlled trial of atomoxetine in generalized social anxiety disorder. J Clin Psychopharmacol 2009; 29(6): 561-4.
  7. Helfo. Lege på vegne av pasient - individuell stønad. https://helfo.no/ (Lest: 22. mars 2019).