Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Sentralstimulerende, atomoksetin og migrene



Fråga: Henvendelse fra lege innen psykiatri. Hos en voksen pasient med ADHD planlegges det å bytte fra lisdeksamfetamin (Aduvanz) til atomoksetin (Strattera), på grunn av manglende effekt ved 30 mg lisdeksamfetamin, og ved økning til 50 mg får pasient økende migrene (har kjent migrene fra tidligere). Legen har lest en tidligere RELIS-utredning der det beskrives overgang fra metylfenidat til atomoksetin. Kan samme fremgangsmåte brukes i dette tilfellet? Hodepine er nevnt som vanlig bivirkning både for lisdeksamfetamin og atomoksetin. Vil man kunne forvente noe endring ved omlegging, og er hodepinen doseavhengig for atomoksetin?

Svar: Overgang fra lisdeksamfetamin til atomoksetin
Spørsmålsstiller har lest en RELIS-utredning fra 2015 hvor det beskrives kombinasjon av atomoksetin og metylfenidat (1): "En kilde oppgir at ved bytte fra sentralstimulerende medisin til atomoksetin kan man fortsette med sentralstimulerende i f. eks. fire uker mens en trapper opp atomoksetin, for så å trappe ned sentralstimulerende."

Atomoksetin er en selektiv noradrenalin reopptakshemmer, hvor forventet effekt på ADHD-symptomer kommer fra 1 til 10 uker etter oppstart (2). Dersom pasienten har effekt av lisdeksamfetamin i nåværende dosering og det vurderes som viktig å beholde denne behandlingseffekten i en overgangsperiode, er det grunnlag for å følge samme fremgangsmåte som i utredningen nevnt over.

Ved behandling med atomoksetin sees det ofte effekt etter en uke, men hos mange innsetter klinisk effekt først etter 3–4 ukers opptrapping og behandling, og hos enkelte kan det sees økende effekt helt opp til 10 uker etter behandlingsstart. De fleste har da hatt en begynnende effekt etter 2–3 uker (2).

Hodepine som bivirkning
ADHD var tidligere antatt å være en sykdom barn og ungdom "vokste av seg" før de ble voksne (3). Dette medfører at godkjente legemidler, doseringsanbefalinger og bivirkningsprofiler for legemidlene i utstrakt grad baseres på behandling av barn og ungdom. Hodepine er oppført som en svært vanlig (>10 %) bivirkning ved bruk av atomoksetin hos barn, mens migrene er mindre vanlig (0,1-1 %). Tilsvarende tall for voksne finnes altså ikke.

Forskning i de siste årene har vist en sammenheng mellom ADHD og migrene hos voksne, men man er ikke kommet så langt at det funnet noe felles mekanisme (4). I motsetning til ADHD, debuterer migrene som oftest fra tenårene til 50-årene. Som et resultat av dette er det lite som er kjent angående behandling av ADHD hos voksne med samtidig migrene. Dette innebærer at det ikke er kjent hvorfor pasienten i dette tilfellet får migreneanfall ved doseøkning av lisdeksamfetamin, eller om pasienten vil oppleve tilsvarende effekter ved bruk av andre legemidler mot ADHD.

Referenser:
  1. RELIS database 2015; spm.nr. 6125, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L6.8.2 Atomoksetin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 5. april 2018).
  3. RELIS database 2019; spm.nr. 13158, RELIS Vest. (www.relis.no)
  4. Hansen TF, Hoeffding LK et al. Comorbidity of migraine with ADHD in adults. BMC Neurol 2018; 18(1): 147. doi: 10.1186/s12883-018-1149-6.