Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Toleranseutvikling for den sederende effekten av ulike sovemidler



Fråga: Henvendelse fra allmenlege vedrørende en pasient som sliter med søvnen og som bruker sovemedisin. Pasienten har effekt av en sovemedisin i en periode på uker-måneder, så lite effekt. Da skifter pasienten preparat med god effekt, og ved bytte tilbake senere har tidligere preparat effekt igjen. Er det noe fysiologisk grunnlag for dette, eller er det forventning/placebo? Sovemedisinene det er snakk om er doksylamin (Zonat), alimemazin (Vallergan), melatonin (Circadin) og kvetiapin (Seroquel).

Svar: Doksylamin (Zonat), alimemazin (Vallergan) og kvetiapin (Seroquel) påvirker alle flere nevrotransmittor-reseptorer. De sederende effektene tilskrives i hovedsak deres antihistaminerge egenskaper, men sedasjon mulig knyttet til antagonisme for muskarinerge og serotonerge reseptorer nevnes i tillegg for eksempel for doksylamin (1a, 1b, 2a).

Den sedative effekten av antihistaminer vil hos noen pasienter avta betraktelig eller forsvinne allerede etter få dagers bruk (3, 4). Mekanismen for toleranseutviklingen av antihistaminer er ikke kjent, men det er foreslått å mest trolig skyldes endring av nevrofarmakologisk effekt (4, 5). For alimemazin er det presisert at toleranseutvikling kan oppstå etter få dagers sammenhengende bruk (1a). I følge preparatomtalen er toleranseutvikling ikke blitt beskrevet for doksylamin, men det er ingen grunn til å tro at dette antihistaminet skulle være vesentlig forskjellig fra andre antihistaminer i så måte (1b, 4).

Vi har ikke funnet informasjon om, eller i hvilken grad, toleranseutvikling for den sederende effekten av ett legemiddel med antihistaminerg effekt kan gi toleranse fra dag 1 for et annet. Hvis det er tilfelle vil det uansett kunne variere i hvilken grad den antihistaminerge effekten er viktig for pasientens opplevelse av sederende/søvngivende effekt.

Toleranseutvikling for de farmakologiske effektene av melatonin (Circadin) er ikke omtalt i preparatomtalen eller andre legemiddelmonografier (1c, 2b, 6). En artikkel beskriver toleranseutvikling for den sederende effekten av melatonin etter noen ukers bruk hos enkelte brukere. Hypotesen til forfatterne er at enkelte metaboliserer melatonin så langsomt at de mister døgnrytmevariasjonen av melatonin, og dermed den søvnregulerende effekten (7).

KONKLUSJON
Vi kan ikke utelukke et visst fysiologisk grunnlag for den aktuelle pasientens opplevde effekt, men forventninger/placebo spiller med stor sannsynlighet en viktig rolle.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a. Vallergan (Sist oppdatert: 25. januar 2016), b. Zonat (Sist oppdatert: 19. oktober 2018), c. Circadin (Sist oppdatert: 19. februar 2019). https://www.legemiddelsok.no/
  2. Clinical Pharmacology 2019 database. a. Quetiapine (Sist oppdatert: 7. desember 2018), b. Melatonin (Sist oppdatert: 4. august 2015). Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login.
  3. RELIS database 2015; spm.nr. 5521, RELIS. (www.relis.no)
  4. RELIS database 2018; spm.nr. 12526, RELIS Vest. (www.relis.no)
  5. Richardson GS, Roehrs TA et al. Tolerance to daytime sedative effects of H1 antihistamines. J Clin Psychopharmacol 2002; 22(5): 511-5.
  6. Micromedex® 2.0 (online). Melatonin (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 20. mars 2019).
  7. Braam W, van Geijlswijk I et al. Loss of response to melatonin treatment is associated with slow melatonin metabolism. J Intellect Disabil Res 2010; 54(6): 547-55.