Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hetetokter og hodepine av letrozol



Fråga: Henvendelse fra lege i allmennpraksis angående en pasient med brystkreft som behandles med letrozol. Bivirkninger av behandlingen er hetetokter og kronisk hodepine. Pasienten oppgir å bli "ullen" i hodet av paracetamol, mens ibuprofen/naproksen har lite eller ingen effekt på hodepinen. Legen etterspør alternativer. Det spørres også om pasienten kan bruke Menakur, Remifemin eller andre produkt mot hetetoktene.

Svar: Hetetokter er en svært vanlig (> 10 %) og hodepine en vanlig (> 1%) bivirkning av behandling med letrozol (1).

Hetetokter
Det er publisert behandlingsalternativer for hetetokter hos brystkreftpasienter som behandles med letrozol (2, 3). Det frarådes enhver behandling med østrogener, også planteøstrogener, ettersom dette kan redusere effekten til letrozol. I hovedsak anbefales ikke-medikamentelle tiltak, og det fremheves at placebo-behandling har vist betydelig effekt. Dersom det er aktuelt med medikamentell behandling er det foreslått behandling med SSRI/SNRI, klonidin, gabapentin og pregabalin. Ettersom letrozol metaboliseres av CYP450-enzymene 3A4 og 2A6 (1), er det viktig at det valgte legemiddel ikke induserer eller hemmer et av disse enzymene.

Remifemin er et plantebasert legemiddel som inneholder rotstokk av klaseormedrue (Cimicifuga racemosa) til bruk mot plager i overgangsalderen som hetetokter og svetting (4). Produsenten oppgir selv at pasienter som undergår behandling for brystkreft eller andre hormonavhengige tumorer ikke skal bruke Remifemin uten medisinsk tilsyn, og at påvirkning av hormonavhengige tumorer ikke kan utelukkes. Som for andre plantebaserte legemiddel er det lite og tildels motstridende data hva gjelder interaksjoner med legemidler og risiko for bivirkninger (5).

Menakur er et kosttilskudd som i følge produsenten blant annet inneholder planteøstrogener (6). Bruk av planteøstrogener frarådes til pasienter som behandles med letrozol (2, 3).

Hodepine
Det er ikke funnet spesifikke behandlingsforslag for hodepine som følge av brystkreftbehandling i litteraturen. I mangel av spesifikke anbefalinger virker det naturlig å behandle pasientens hodepine som hos andre pasienter, det vil si å identifisere hvilken type hodepine pasienten lider av, og prøve de anbefalte tiltak for den aktuelle typen hodepine (7, 8). For eksempel brukes det trisykliske antidepressivumet amitriptylin mot kronisk spenningshodepine (9).

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Femar. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 13. oktober 2017).
  2. L'Espérance S, Frenette S et al. Pharmacological and non-hormonal treatment of hot flashes in breast cancer survivors: CEPO review and recommendations. Support Care Cancer 2013; 21(5): 1461-74.
  3. Wisniewska I, Jochymek B et al. The pharmacological and hormonal therapy of hot flushes in breast cancer survivors. Breast Cancer 2016; 23(2): 178-82.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Remifemin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. desember 2014).
  5. Natural Medicines. Black Cohosh. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 6. februar 2019).
  6. Norisma. Menakur. https://norisma.no/merkevarer/menakur/ (Lest: 26. juni 2019).
  7. Garza I, Schwedt TJ. Overview of chronic daily headache. Version 14.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. oktober 2018).
  8. Norsk elektronisk legehåndbok. Søk: hodepiner. https://legehandboka.no/ (Lest: 26. juni 2019).
  9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T6.2.3 Spenningshodepine (Tensjonshodepine). http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. oktober 2018).