Frågedatum: 2019-12-09

RELIS database 2019; id.nr. 13740, RELIS Vest

Diverse kosttilskudd ved samtidig bruk av platehemmere

Fråga: Pasient som står på dobbel platehemming og tar følgende kosttilskudd: Multivitamintablett, sink, magnesium, Q10, vitamin D, Citrulline (aminosyre), Sabalix (dvergpalme og sink), Sedaforte sovemiddel (sitronmelisse, humle, kamille og schisandra). Foreligger der kjente interaksjoner mellom platehemmere og oppgitte kosttilskudd? Spørsmål fra en allmennlege.

Svar: På grunn av mangel på dokumentasjon er det vanskelig å forutsi om det er noen, og eventuelt hvilken, risiko som er knyttet til bruk av disse kosttilskuddene hos denne pasienten. Pasienten står på dobbel platehemming. En potensiell interaksjon med disse kan ha alvorlige konsekvenser. Økt effekt vil gi økt risiko for blødning, og manglende effekt kan gi økt risiko for blodpropp.

Kosttilskudd er ikke underlagt de samme strenge kravene til dokumentasjon og kvalitet som gjelder for legemidler, og det finnes flere eksempler på at innholdsdeklarasjonen på kosttilskudd har vært feilaktig eller mangelfull (1, 2). Det er ingen krav til standardisering eller systematisk analyse av det plantebaserte innholdet i et kosttilskudd, og derfor kan innholdsstoffene variere fra produkt til produkt og fra batch til batch (2).

Både mengden av, og variasjoner i, innholdsstoffene gjør det vanskelig å studere interaksjonspotensialet til plantebaserte produkter. Interaksjoner mellom plantebaserte produkter og legemidler er i liten grad systematisk undersøkt. Oftest predikeres potensielle interaksjoner basert på én eller flere rapporterte kasuistikker, dyreforsøk, celleforsøk eller også fra mer hypotetiske betraktninger basert på kjente innholdsstoffer i en plante (2).

Dersom man selv etter et grundig litteratursøk ikke finner at en interaksjon mellom et plantebasert produkt og et legemiddel er beskrevet, utelukker ikke at det er en interaksjon, men kan skyldes at det bare ikke er undersøkt eller kjent (2).

I tillegg, er dokumentasjonen for effekt (nytte) begrenset og ofte fraværende når det gjelder plantebaserte produkter (2). Det rådes generelt til å utvise ekstra forsiktighet med bruk av plantebaserte produkter hos blant annet pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom og som bruker viktige legemidler (1).

I det aktuelle tilfellet brukes det kombinasjon av flere kosttilskudd hvorav flere av produktene er kombinasjonsprodukter. Dette gjør det enda mer utfordrende å predikere følger ved kombinasjon med legemidler.

Det fremgår ikke av spørsmålsteksten om noen av kosttilskuddene brukes som følge av en identifisert mangeltilstand hos pasienten. Det presiseres at kosttilskudd ordinert av lege etter påviste mangeltilstander hos pasienten kommer i en helt annen brukskategori enn selvinitiert bruk. Det er likevel ikke grunn til å forskrive eller anbefale kombinasjonsprodukter som inneholder komponenter utover det pasienten faktisk har behov for (1).

VURDERING
På bakgrunn av generell mangel på dokumentasjon av kosttilskudd, og spesielt av kombinasjoner av både ulike kosttilskudd og kosttilskudd i kombinasjon med legemidler, vil vi fraråde bruk av produkter dersom ikke pasienten har en konkret mangeltilstand eller ikke får i seg tilstrekkelige næringsstoffer via kosten. Dette er ut fra føre-var-prinsipp ettersom det er svært vanskelig å forutsi en mulig effekt av en rekke ulike kosttilskudd i kombinasjon med legemidler. Generelt frarådes derfor kosttilskudd til pasienter med kronisk og/eller alvorlig sykdom og som bruker viktige legemidler. Dersom pasienten allikevel fortsetter med kosttilskuddene, bør han følge nøye med på mulig endring i blødningstendens.

1. Fleiner H, Roland PD. Plantebaserte produkter - hva vet vi? http://www.relis.no (Publisert: 17. mars 2017).
2. Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2019; 8: 31-33.