Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Sink i kosttilskudd hos pasient med pankreaskreft



Fråga: Spørsmålet gjelder tilskudd av sink ved inntak av et kosttilskuddsprodukt kalt Maskulina tabletter - Natura Med hos en pasient med pankreaskreft med lungemetastaser. Kan sink påvirke karsinogenesen? Spørsmål fra en sykehusfarmasøyt som videreformidler spørsmålet fra en kreftavdeling.

Svar: Generelt om kosttilskudd i kombinasjon med legemidler og bruk hos pasienter med alvorlig sykdom Vi har ved søk ikke funnet noe kosttilskudd med navn Maskulina tabletter – Natura Med. Eventuelle andre innholdsstoff utover sink er derfor ukjent for oss, og utredningen gjelder derfor kosttilskudd generelt og sinktilskudd spesielt.

Generelt gjelder at kosttilskudd ikke er underlagt de samme strenge kravene til dokumentasjon og kvalitet som gjelder for legemidler, og det finnes flere eksempler på at innholdsdeklarasjonen på kosttilskudd har vært feilaktig eller mangelfull (1, 2). Mange kosttilskudd inneholder plantebaserte innholdsstoff. Det er ingen krav til standardisering eller systematisk analyse av eventuelt plantebasert innhold i et kosttilskudd, og derfor kan innholdsstoffene variere fra produkt til produkt og fra batch til batch (2).

I tillegg gjør både mengden av, og variasjoner i, innholdsstoffene det vanskelig å studere interaksjonspotensialet til plantebaserte produkter. Interaksjoner mellom plantebaserte produkter og legemidler er i liten grad systematisk undersøkt. Oftest predikeres potensielle interaksjoner basert på én eller flere rapporterte kasuistikker, dyreforsøk, celleforsøk eller også fra mer hypotetiske betraktninger basert på kjente innholdsstoffer i en plante (2).

I tillegg, er dokumentasjonen for effekt (nytte) begrenset og ofte fraværende når det gjelder plantebaserte produkter (2). Det rådes generelt til å utvise ekstra forsiktighet med bruk av plantebaserte produkter hos blant annet pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom og som bruker viktige legemidler (1).

Det må imidlertid presiseres at kosttilskudd ordinert av lege etter påviste mangeltilstander hos pasienten kommer i en helt annen brukskategori enn selvinitiert bruk. Det er likevel ikke grunn til å forskrive eller anbefale kombinasjonsprodukter som inneholder komponenter utover det pasienten faktisk har behov for (1).

Sinktilskudd
Sink er et mineral som er involvert i en rekke fysiologiske prosesser, inkludert immunsystem, reproduksjon, samt vekst og utvikling (3, 4). Høye konsentrasjoner av sink gjenfinnes i deler av øyet og i prostatavæske (4). Strenge homeostatiske mekanismer holder mengde sink i kroppen konstant gjennom endringer i utskilling og absorpsjon, på tross av ulikt inntak (4). Veldefinert klinisk sinkmangel har kun vært rapportert i et begrenset antall tilfeller som har vært relatert til total parenteral ernæring, malabsorpsjon og bruk av legemidler (4). Risiko for sinkmangel anses å være lav i Europa og Nord-Amerika, mens høy i flere land i Asia og Afrika (4).

Det anses å være liten risiko for å få for høyt sinkinntak fra kosten alene (4). Symptomer på akutt toksisitet oppstår først ved inntak doser i en størrelsesorden tilsvarende gram (4). Redusert aktivitet i kobber-innholdige enzymer har vært observert ved inntak av sink på 50 mg daglig, og med daglig inntak på over 150 mg har mer fremtredende symptom på redusert kobbermetabolisme vært observert sammen med negative endringer i immunforsvaret og blodlipider (4). I et amerikansk oppslagsverk oppgis øvre anbefalte grense for daglig inntak for voksne å være 40 mg (5), mens EU Scientific Committee on Food har satt en øvre grense på 25 mg daglig (4). I de nordiske anbefalingene er det ikke satt noen øvre grense (4).

Sink har vært brukt mot en rekke forskjellige tilstander, inkludert som forebyggende mot en rekke krefttyper, men dokumentasjon av slik forebyggende effekt mangler (3). Sinktilskudd og påvirkning av risiko for kreft har blant blitt undersøkt med hensyn til pankreaskreft samt prostatakreft (3, 6-8), men dokumentasjonen er motstridende for begge tilstander.

Både redusert og økt risiko for pankreaskreft av sink har vært rapportert i studier (7). En metaanalyse fra 2017 som inkluderte syv studier, antyder en redusert risiko for pankreaskreft ved bruk av sinktilskudd (7). Det var imidlertid ikke oppgitt hvilke doser som var brukt i de ulike inkluderte studiene.

Ifølge enkelte kilder antydes det fra studier at inntak av mer enn 100 mg sink daglig eller inntak av sink i form av kosttilskudd i 10 år eller mer kan øke risikoen for utvikling av prostatakreft, mens andre studier ikke har gjort tilsvarende funn (3, 6, 8). En metaanalyse fra 2016 inkluderte 17 studier og fant ingen assosiasjon mellom sinkinntak og risiko for prostatakreft (8).

VURDERING
Generelt gjelder at med mindre pasienten har en konkret mangeltilstand eller ikke får i seg tilstrekkelige næringsstoffer via kosten, vil vi ut fra et føre-var-prinsipp fraråde bruk av kosttilskudd, spesielt ved samtidig alvorlig sykdom og i kombinasjon med viktige legemidler.

Dersom sinktilskudd brukes som følge av en identifisert mangeltilstand, anbefales det å benytte et rent sinktilskudd og ikke et kombinasjonsprodukt. Det er sprikende funn for effekten av sink ved ulike kreftformer og sink er ikke etablert som karsinogent.

Referenser:
  1. Fleiner H, Roland PD. Plantebaserte produkter - hva vet vi? http://www.relis.no (Publisert: 17. mars 2017).
  2. Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2019; 8: 31-33.
  3. Natural Medicines. Zinc. https://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ (Sist oppdatert: 4. november 2019).
  4. Nordisk ministerråd. Nordic Nutrition Recommendations 2012: Integrating nutrition and physical activity. 5th ed. 2014: 222-36. http://www.norden.org
  5. Abrams SA. Zinc deficiency and supplementation in children and adolescents. Version 23.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 11. mai 2018).
  6. Sartor AO. Risk factors for prostate cancer. Version 60.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. Juli 2019).
  7. Li L, Gai X. The association between dietary zinc intake and risk of pancreatic cancer: a meta-analysis. Biosci Rep 2017; 37(3).
  8. Mahmoud AM, Al-Alem U et al. Zinc Intake and Risk of Prostate Cancer: Case-Control Study and Meta-Analysis. PLoS One 2016; 11(11): e0165956.