Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Konsekvenser ved langvarig bruk av mirtazapin



Fråga: Lege spør vedrørende en pasient med god effekt av mirtazapin (Remeron) i forhold til bedre søvn og økt matlyst, ingen bivirkninger. Pasienten har ikke behov for antidepressiva lenger, men blir kvalm og får redusert appetitt ved forsøk på seponering. Pasienten bør unngå ytterligere vektnedgang. Er det studier på eventuelle konsekvenser av langvarig bruk av mirtazapin?

Svar: Ved litteratursøk har vi funnet et begrenset antall studier som omhandler bivirkninger ved langtidsbruk av mirtazapin. Funn fra de aktuelle studiene er oppsummert under:

En retrospektiv studie der pasientene ble fulgt opp i minst 3 år omfattet bruk av antidepressiva, inkludert mirtazapin, og endring i kroppsmasseindeks som bivirkning. Pasientene som hadde brukt mirtazapin hadde en gjennomsnittlig behandlingslengde på ca. 5 år. Man fant at to tredjedeler av pasientene som hadde brukt citalopram, fluoksetin, mirtazapin eller sertralin, og som ikke hadde diabetes, hadde økt BMI. Økningen i BMI var signifikant positivt korrelert med behandlingsvarighet av mirtazapin (1).

I en dobbelt-blindet placebo-kontrollert studie ble pasienter behandlet med enten mirtazapin, amitriptylin eller placebo i opptil 2 år. Når det gjaldt bivirkninger av mirtazapin var de fleste av disse på nivå med de som var rapportert i placebo-gruppen, og mirtazapin ble regnet som veltolerert. Vektøkning var imidlertid i større grad rapportert i mirtazapin-gruppen sammenlignet med placebo-gruppen (2).

I en studie i naturalistisk setting med oppfølgingstid på 2 år undersøkte man bivirkninger av ulike antidepressiva, inkludert mirtazapin. Sammenlignet med SSRI var mirtazapin i større grad assosiert med vektøkning og i mindre grad assosiert med seksuell dysfunksjon. Samlet sett fant man i denne studien at bivirkninger av antidepressiva var de samme ved langtidsbruk som de som er kjent fra korttidsstudier, og at de var doserelaterte (3).

Vi vil også gjøre oppmerksom på at kvalme er et av de vanligste seponeringssymptomene av mirtazapin. Slike symptomer kan debutere fra noen timer til inntil tre uker etter at antidepressiva er seponert (4). Det bør altså vurderes om gradvis og langsom nedtrapping, i samarbeid med pasienten, bør forsøkes før en går inn for langvarig behandling med mirtazapin.

KONKLUSJON
Vektøkning er i flere studier omtalt som en bivirkning som er assosiert med langtidsbruk av mirtazapin. Ellers synes bivirkningsprofilen til mirtazapin brukt over tid å tilsvare den som er observert ved korttidsbruk, og omtalt i for eksempel preparatomtale. Det bør også vurderes om mirtazapin er riktig legemiddelbehandling når ikke depresjon foreligger, og om pasientens kvalme etter seponering av mirtazapin kan være et forbigående symptom.

Referenser:
  1. Chiwanda L, Cordiner M, et al. Long-term antidepressant treatment in general practice: changes in body mass index. BJPsych Bull 2016; 40(6): 310-4.
  2. Montgomery SA, Reimitz PE, et al. Mirtazapine versus amitriptyline in the long-term treatment of depression: a double-blind placebo-controlled study. Int Clin Psychopharmacol 1998; 13(2): 63-73.
  3. Bet PM, Hugtenburg JG, et al. Side effects of antidepressants during long-term use in a naturalistic setting. Eur Neuropsychopharmacol 2013; 23(11): 1443-51.
  4. RELIS database 2014; spm.nr. 5293, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)