Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Behandling av neglesopp under amming



Fråga: Spørsmålet gjelder en ammende kvinne som har fått et kraftig utbrudd av neglesopp som både er kosmetisk skjemmende og gir smerter siden neglen gradvis løsner. Kan hun bruke amorolfin (Loceryl) neglelakk? Regner med dette er bedre enn tablettkur med terbinafin (Lamisil)? Spørsmål fra en allmennlege.

Svar: VURDERING
Amorolfin neglelakk kan brukes under amming , men effekten av lokalbehandling mot neglesopp er imidlertid generelt dårlig. Terbinafin gitt peroralt synes å gå over i morsmelk i liten grad, men dokumentasjonsgrunnlaget er tynt. Avhengig av alderen på diebarnet, kan det vurderes om det er grunnlag for systemisk behandling, ettersom neglesopputbruddet beskrives som kraftig og smertefullt.

Generelt om behandling av neglesopp
Som oftest er tåneglforandringer bare av kosmetisk karakter og behandling er i mange tilfeller ikke nødvendig (1). Lokalbehandling har generelt liten effekt med helbredelse i området 10-35% etter 48 ukers behandling ved neglesopp hos voksne (1). Systemisk behandling er mer effektiv enn lokalbehandling, og man kan forvente helbredelse hos ca. 50% etter 12 ukers behandling (1). Terbinafin tabletter regnes som førstevalg (1).

Amorolfin neglelakk og amming
Det er lite systemisk absorpsjon ved lokal bruk av amorolfin, og risikoen for påvirkning av diebarnet vurderes som liten (1). Det anbefales imidlertid å tilse at barnet ikke kommer i kontakt med det behandlede området.

Terbinafin peroralt og amming
Det er generelt lite dokumentasjon på overgang av terbinafin til morsmelk ved systemisk bruk (3, 4). På bakgrunn av det tynne datagrunnlaget og den lange behandlingstiden, er enkelte kilder tilbakeholdne med å anbefale peroral bruk av terbinafin under amming (3, 5). Den dokumentasjonen som finnes antyder imidlertid at systemisk behandling med doser på 500 mg gir lave nivå i morsmelk, og påvirkning av diebarnet er ikke forventet, spesielt ikke dersom barnet er eldre enn 2 måneder (3).

Generelt er risikoen for bivirkninger størst når barnet er nyfødt, og spesielt hvis det er prematurt eller sykt. Nesten 80 % av bivirkninger rapportert hos brysternærte barn, har vært hos nyfødte og spedbarn under 2 måneder. Årsaken til dette er at barn under 2 måneder, og spesielt premature barn, omsetter og utskiller de fleste legemidler vesentlig langsommere enn eldre barn og voksne (6).

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Neglesopp - tinea unguium. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 18. oktober 2019).
  2. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Amorolfin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Sist oppdatert: 19. november 2019).
  3. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Terbinafine. https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 31. Oktober 2018).
  4. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: 726.
  5. Butler DC, Heller MM et al. Safety of dermatologic medications in pregnancy and lactation: Part II. Lactation. J Am Acad Dermatol 2014; 70(3): 417.
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 15. mai 2019).